- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
94

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

94
tænkte om ham. For Erlends skyld var han blit det —
for hans skyld hadde han skilt sig ut av høvdingernes
og rikesmænds kreds. Det var godt nok at være den
rike bonden paa Formo — ja men han kunde ikke glem
me at han hadde snudd sig fra sine jevninger, fræn
derne og ungdommens venner, fordi han hadde gaat en
slik tiggergang mellem dem, at han orket ikke møte
dem igjen — orket snaut mindes det. For denne maa
gen sin hadde han saa godt som undsagt sin konge og
steget ut av hirdmændenes rækker. Han hadde røbet
sig for Erlend slik at han syntes det var bitrere end
døden at mindes, naar det randt ham i hugen. Og Er
lend var mot ham som om han intet skulde ha skjønt og
intet husket. Det brydde ikke den karen stort, at han
hadde skiplet en anden mands liv —.
Erlend snakket til ham i det samme:
«Vi faar se at gi os ivei vi, Simon, skal vi vinde hjem
ikveld — jeg gaar ut og ser til hestene —» — Simon saa
op, kjendte en rar, syk uvilje ved synet av den andens
høie, vakre skikkelse. Under kappehætten bar han en
liten sort silkehue som laa glat om hodet og var knyttet
under haken — det smale mørke aasyn med de store
lyseblaa øine dypt i skyggen under panden saa endda
mere ungt og fint ut mdi den. «— Og spænd igjen
skræppen min da imens,» sa han fra døren, gik saa ut.
De andre mændene var blit ved at snakke om saken.
Det var likevel underlig, mente nogen, at Lavrans had
de kunnet ordne dette med saa litet oversyn; den man
den pleiet ellers vite hvad han gjorde — han var den
mest erfarne bonde i alt som hørte til kjøp og salg av
jord.
«Det er nok far min som bærer skylden for dette,»
mælte Holmgeir Prestesøn. «Det sa han seiv imorges
— hadde han hørt paa Lavrans den gangen, saa skulde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free