- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
97

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

97
over sit hode. Han dukket under og til siden, fik gre
pet sverdet igjen og naadde netop at slåa unna Alf
Einarssøns, lensmandens, klinge — hvirvlet rundt og
maatte atter bøte for sig mot Vidar med øksen — med
øiekroken ser han bak sig at Bjørnssønnerne og Bjørn
av Lunde søker ham med spydsodderne hinsides aaren.
Han kjørte da Alf foran sig indover mot den anden
væggen, men merket at nu kom Vidar mot ham bakfra
— Vidar hadde slæpt Holmgeir ut av varmen, de var
søskendebørn, de to — og feggerne fra Lunde kom frem
rundt om aaren. Han stod blottet paa alle sider —og
midt i det at han hadde mere end nok med at verge
livet sit, sanset han en vag, ulykkelig forundring over
det at de alle søkte ind paa ham —.
— Næste nu lynte Erlends sverd mellem Lundemæn
dene og ham seiv. Toralde ravet til siden og unna,
lutet sig ind mot væggen. Gnistrende fort skiftet Er
lend sverdet over i venstre haand og slog verget fra
Alf, saa det føk klirrende bortover gulvet, mens han
samtidig med høire haand grep om Bjørns spydskaft
og bøiet det nedover —
— «Kom dig ut,» sa han under pusten til Simon og
dækket maagen mot Vidar. Simon skurte tænderne mot
hinanden, løp indover i stuen for at møte Bjørn og Inge
mund. Erlend var ved hans side; skrek gjennem traak
ket og vaabenlarmen. «Kom ut, hører du — naut! Søk
mot døren vel — vi maa løpe ut!»
Da han sanset at Erlend mente, de skulde gaa ut
begge to, drog han sig baklængs, kjæmpende, mot
skaalsdøren. De løp gjennem forstuen, og saa stod
de i tunet. — Simon etpar skridt længer fra huset, Er
lend like foran døren, med sverdet halvt hævet og
ansigtet vendt mot dem som nu stimet ut efter.
Et øieblik blev Simon likesom blendet — vinter-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0103.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free