- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
104

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

104
sent aliikevel for ham at ride hjem: «og synd for Kri
stin at sitte oppe saa silde i denne kulden — hun ogsaa
bier altid efter mig seiv; gode hustruer er dere Lav
ransdøttrene —»
Mens mændene aat og dråk, sat Ramborg og smøg
sig ind til sin husbond. Simon klappet da hendes arm
og haand — han var baade litt brydd og endel bevæget
ved det at hun viste saa megen ængstelse og kjærlig
het. Simon laa i Sæmundsstuen nu under langfasten,
og da mændene gik ditover, fulgte Ramborg seiv med
og stillet en stor kjedel med honningøl til varmning
indved blekkastcnen.
Sæmundsstuen var en ældgammel liten aarestue, lun
og tæt — tømmeret var saa grovt at der var bare fire
stokker i væggen. Nu var der koldt, men Simon kastet
et vældig fang med tyrived paa ilden og jaget hunden
sin op i sengen — der kunde den ligge og varme op
til dem. De drog kubbestolen og brugdebænken helt
frem til aaren og gjorde sig tilgode, for de var bund
frosne efter reisen, og maaltidet i storstuen hadde bare
tinet dem halvt op.
Er-lend skrev brevet for Simon. Saa tok de til at
løse paa klærne — da Simons såar begyndte at blø
igjen, naar han rørte armene meget, hjalp maagen ham
med at faa ytterkjortelen over hodet og støvlerne av
føtterne. Erlend drog seiv litt paa det saarede benet
— var blit stiv og øm efter ridtet, sa han, men det
var ingenting. Og de slog sig ned igjen ved ilden,
halvt avklædte — nu var her saa godt og varmt, og
endda noksaa meget øl i kjedlen.
«Du tar dette altfor tungt, maag, det skjønner jeg,»
sa Erlend engang. De hadde sittet og døset og set
ind i varmen. «Stort mandstap var nu ikke denne
Holmgeir —»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0110.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free