- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
162

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

162
I
Hun visste nok om en og anden opvoksende ungmø
utover dalene, som kunde passe — rike og av gode
ætter, men deres fædre i nogen ledd hadde holdt sig
unna hirdtjenesten og var blit hjemme i sine bygder.
Men hun kunde ikke taale den tanken at hun og Er
lend skulde faa avslag, hvis de lot beile hos disse stor
bønder. Her kunde Simon Darre ha været den bedste
talsmand — nu hadde Erlend skilt dem ved den hjæl
peren.
Kirkens tjeneste trodde hun ingen av sønnerne hadde
hug til — uten kanske Gaute eller Lavrans. Men Lav
rans var saa ung endda. Og Gaute var den eneste av
sønnerne som hun hadde nogen rigtig hjælp av paa
gaarden.
Storm og sne hadde faret ilde med gjærderne dette
aaret, og snefaldet i dagene omkring korsmesse sinket
arbeidet, saa folk maatte drive haardt for at bli fær
dige i rette tid. Derfor sendte Kristin en dag Naakkve
og Bjørgulf ivei for at bøte skigaren om en åker som
laa op til tjodveien.
I nonsøkten gik moren opover for at se, hvordan
drengene greiet dette uvante verk. Bjørgulf arbeidet
ut imot gaardsgaten — hun stanset en stund og snak
ket med ham. Saa gik hun videre nordover. Da fik
hun se at Naakkve stod og hængte utover skigaren og
talte med en kvinde, som holdt tilhest i veikanten helt
indtil gjærdet. Han kjælte for hesten, saa tok han piken
om ankelen, og siden flyttet han likesom tankeløst sin
haand litt opover pikens ben under klædningen.
Møen saa husfruen først, hun rødmet og sa noget
til Naakkve- Han tok haanden fort til sig og saa litt
brydd ut. Piken vilde nu ride videre, men Kristin ropte
en hilsen, siden snakket hun litt med møen, og spurte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0168.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free