- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
210

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

210
Bjørgulf bare lo igjen. Saa løftet han sig op paa al
buen, som om han lyttet efter morens aandedrag:
«I Guds navn, mor, I maa ikke ta paa og graate nu —.
le» er træt og mod, uvant med at fare paa ski — og
regn ikke paa det som jeg sier: Visst skjønner jeg det,
at 1 er ingen trættekjær kone.»
Kristin gik da straks efter ut av loftet. Men nu vaa
get hun ikke for alt i verden spørre denne sønnen, hvad
de unge tænkte om disse saker.
Saa laa hun kveld efter kveld, naar drengene hadde
gaat op i loftet - vaaket og lyttet: Talte de sammen,
lo naar de var blit alene deroppe? Det dunket av
støvler som de hev i gulvet, slamret av knivbelter som
faldt ned - hun hørte deres stemmer, men kunde ikke
skjelne ord - de mælte i munden paa hverandre blev
hSstede - det syntes at være halvt tette, halv
skjemt. En av tvillingen* ropte høit - saa blev nogen
slipt over gulvet saa støv drysset fra loftet ned i stuen
1 svalsdøren slaat op med et brak - det ramlet uten
for i høienloftssvalen, og Ivar og Skule tniet og bar
sig derute, mens de dundret paa døren - hun skjelnet
Gautes maal, høit og lattermildt. Han stod «derfor
døren, skjønte hun - nu hadde han og tv.ll.ngeme
kjeglet igjen, og enden var blit at Gaute hadde kastet
dem ut. Sidst hørte hun Naakkves voksne mandsstem
me - han msglet, de to kom ind. Endda en stund lød
snak og latter ned til hende, saa steg «W .sengene
ovenpaf. Der blev tyst omsider. Om litt f lød en ,evn
dur ned til hende med stilt imellem - en dur som tor-
slaatten langt inde i fjeldet.
Moren smilte i mørket. Gaute snorket, naar han va
rigtig træt. Det hadde hendes far ogsaa gjort. Det
var rart med likskap slik - de sønnerne som tok efter

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0216.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free