- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
217

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

217
visst at Lavrans og mor din med er nu for længe siden
trøstet hos dem som de søkte trøsten hos for alle sorger
mens de levet her paa jorden. Og sandt og visst hol
der Lavrans dig fast i sin kjærlighet der og — men
bønnerne dine og messerne for hans sjælsro binder dig
og os alle til ham —. Ja maaten, det er av de lønlige
ting som er svært at fatte — men tvil ikke om at den
maaten er bedre end om han skulde uroes i sin fred for
at komme hit og syne sig for dig —.»
Kristin maatte sitte en stund, før hun blev saa meget
herre over sig seiv, at hun vaaget tale. Men saa sa hun
til presten alt som var hændt mellem hende og Erlend
den kvelden i aarestuen, og tok op hvert ord som var blit
talt, saa nøie som hun husket det.
Presten sat længe taus, da hun hadde uttalt. Da slog
hun heftig hænderne sammen:
«Sira Eirik! Tykkes dig, jeg hadde den største uret
ten? Tykkes dig jeg hadde saa stor uret, at det er
ikke synd av Erlend, han rømte fra mig og alle sønnerne
vore paa dette viset? Tykkes dig det retvist at han
kræver jeg skal søke ham op, gjøre knæfald og æte i
mig de ordene jeg talte ikte — jeg vet, at før snur han
ikke hjem til os!»
«Tykkes dig du trænger rope Lavrans hjem fra den
anden heimen for at æske hans raad i denne saken?»
Presten reiste sig og Ia sin haand paa kvindens skulder:
«Første gang jeg saa dig, Kristin, var du en spæd liten
mø — Lavrans tok dig bort mellem knærne sine, la dine
smaahænder i kors over brystet dit og bød dig læse
Pater noster for mig — klart og vakkert kunde du si
det, endda du skjønte ikke eit ord — siden lærte du
tydningen til hver en bøn i vort maal — kanhænde du
har glemt det nu —.
Har du glemt at far din lærte dig og hædret dig og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0223.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free