- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
230

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

230
fjeldet midt imot laa saa lyst blaat og grønt iyl av
varmen og de drivende skygger av skyerne.
Inde fra hagen bak dem dunket det, naar hestene
trampet i den tørre bakke — flokken kom sopende gjen
nem olderkjerrene. Simon lænet sig over skigaren:
«Foola _ foola —. Han tar til at bli gammel nu,
Bronsvein?» sa han, Gyrds hest la halsen fremover
gåren og noset mot husbondens skulder.
3 «Atten vintrer» — Gyrd kjælte for hesten. «Jeg tykte
det, frænde — denne saken — det var altfor Ude, skulde
den skille venskapet mellem dig og mig,» sa han og
saa ikke paa sin bror.
«Det har harmet mig hver dag,» svarte Simon sagte.
«Og tak for du kom, Gyrd.»
De gik videre langs skigaren, Gyrd først, Simon traak
ket efter. Sidst satte de sig ned i randen av en liten
gulsvidd, stenet vold. Det lugtet søtt og sterkt av de
smaa saater som laa her og der, hvor stuttorven hadde
skrapt noget kort, blomsterblandet høi mellem røiserne.
Gyrd fortalte om sattmaalet mellem kong Magnus og
Haftorssønnerne og deres følge. Simon spurte om en
stund:
«Mener du, er det rent utænkelig, nogen av disse fræn
derne til Erlend Nikulaussøn skulde ville friste at faa
ham fuldt forlikt og i kongens naade?»
«/eg maar ikke meget,» sa Gyrd Darre. «Og de er
ikke blide paa ham, Simon, de som kunde evne det.
Ja jeg har liten lyst til at tale om det nu —. Mig tyktes
han var en djerv, likendes kar, men han skilte sig ilde
ved sit tiltak, mener de andre. Men helst vil jeg ikke
tale om dette nu — jeg vet at du holder saa meget av
denne maagen din —»
Simon sat og stirret ut over de sølvhvite blikt paa
løvtopperne nedenfor bakken og elvens lysende glitter.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0236.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free