- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
255

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

255
«Og jeg blir nu snart plagsom at være nær,» sa han og
smilte litt. Da skar hun i høi hulken et øieblik - saa
bøiet hun sig ned og kysset igjen det elendige legeme
som alt var begyndt at opløses.
Simon laa stille hen. Feberen og smerterne var nu
meget mindre sterke. Han laa og tænkte, meget længe
kunde det nu vel ikke vare, før han blev utfriet.
Han undret sig seiv over at han hadde talt til Kristin
shk som han hadde gjort. Det var ikke det som han
hadde ment at si hende. Men han hadde ikke kunnet
tale anderledes. Indimellem var han næsten ærgerlig
for det. & 5
Men nu maatte vel snart koldbranden naa ind til
hjertet. Mandens hjerte er det første som kvikner i
morslivet og det som stilner sidst i ham. Men nu maatte
det vel snart bli stille i ham —.
Om kvelden laa han i ørske. Etpar ganger vaandet
han sig høit, saa det var forfærdelig at høre paa det
Men andre ganger laa han og lo sagte og nævnte sit
eget navn, trodde Kristin - men Sigrid som sat bøiet
over ham hvisket til hende, han snakket vist om en gut
brødrungen deres, som han hadde været saan god ven
med i barndommen. Ved midnatstid faldt han til ro 02
syntessove. Da fik Sigrid overtalt Kristin til at lægge
sig litt paa den anden sengen i stuen.
Hun vaagnet av uro i rummet — det var kort før dag
gry —da hørte hun at dødskampen var begyndt Si
mon hadde mistet mælet, men endda kjendte han hende
det kunde hun se paa hans øine. Saa var det som et
staal brast mdi dem - de vrængte sig op under laa
gene. Men endda laa han en stund og rallet og levet
Presten var kommer, han læste bønnerne for døende’
og de to kvinder sat ved sengen, og hele huslyden var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0261.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free