- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
267

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Skyldnere - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

267
kone satte fra sig et melkespand og en liten ost derute.
Hun var halvgammel, halt, styg og fattigslig klædt. Kri
stin visste neppe seiv hvor meget lettere hun pustet.
Hun stedet stuen saa godt hun kunde. Hun fandt den
indskriften som Bjørn Gunnarssøn hadde sat paa en
stok i langvæggen — den var paa latin, saa hun kunde
ikke tyde det hele, men han kaldte sig baade Dominus
og Miles, og hun læste navnet paa ættegaarden hans i
Elvesyssel som han mistet for Aashild Gautesdatters
skyld. Indimellem de fine utskjæringer paa høisætet var
hans skjoldmerke med einhyrningen og sjøliljebladene.
En stund efter syntes Kristin at hun hørte en hest
etsteds ute. Hun gik til forstuen og gløttet frem.
Ut fra løvlien ovenfor gaarden kom en høi sort hingst,
spændt for et vedlass. Erlend gik ved siden og kjørte.
En hund sat oppe paa veden, nogen flere løp omkring
lasset.
Soten, kastalénen, la sig i selen og drog vedslæden
frem over tunets græsvold. En av hundene satte gjø
ende nedover volden —. Erlend, som hadde begyndt
at spænde fra, merket nu paa alle hundene, at der maatte
være noget paa færde. Han tok vedøksen fra lasset og
gik frem mot stuehuset —.
Kristin flygtet ind igjen og slåp ned klinken efter sig.
Hun smøg sig ind til ovnsmuren, stod skjælvende og
biet.
Erlend traadte ind, med tømmerøksen i haanden og
hundene veltende foran og efter ham over dørstokken.
De fandt straks den fremmede og stormgjødde .
Det første hun saa var blodvaagen som slog over
hans aasyn, ung og rød. Den levende dirren om hans
fine og veke mund, de store øine dypt i brynenes skyg
ger —
Synet av ham tok pusten fra hende. Hun saa’ nok

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0273.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free