- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
354

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

354
første gang gav sig hen til Erlend Nikulaussøn. Da var
hun saa ung og saa verfaren, saa hun visste ikke mere
om det som hun gjorde, end hun strævet for at skjule,
helst vilde hun graatt for han voldte hende smerte, men
hun smilte, for hun trodde at hun gav sin elsker den
kosteligste gave. Og enten det nu hadde været en god
gave eller ikke — hun hadde git ham sig seiv, helt og
for altid Sit jomfruliv, som Gud miskundsomt hadde
prydet med fagerhet og helse, da han lot hende fødes
i trygge og hæderlige kaar, som hendes forældre hadde
vernet i alle de aarene da de fostret hende med den
kjærligste strenghet — med begge hænder hadde hun
git alt til Erlend, og siden hadde hun levet i hans favn
taK. , ,
Saa mange ganger i de aarene som fulgte hadde hun
tat imot hans kjærtegn, haard og kold av vrede, lydig
føiet sig efter sin husbonds vilje, mens hun kjendte det
som hun maatte gaa tilgrunde, utslitt av træthet. Hun
hadde tænkt med enslags harmfuld glæde, naar hun saa
paa Erlends vakre ansigt og sunde, skjønne krop, det
kunde ikke mere blinde hende for mandens brøst. Ja,
han var like ung og like fager; endda kunde han stor
me over hende med sine kjærtegn like hett som den
gang, da ogsaa hun var ung. Men hun var ældet,
tænkte hun og følte som en rus av hovmod og seiers
stolthet ved det. Let at holde sig ung for den som aldrig
vil ta lære, som ikke gidder lempe sig efter livets kaar
og ikke gidder slaas for at tvinge kaarene efter mands
vilje.
Men seiv naar hun tok imot hans kys med haardt luk
kede læber, snudde sig med hele sit væsen fra ham til
kampen for sønnernes fremtid, ante hun at i dette verk
gav hun sig hen med den hete ild som manden engang
hadde tændt i hendes blod. Aarene hadde kjølet hende,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0360.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free