- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
397

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

397
vetløs gutunge, skrøt av brødrene hans, men mest av
Bjørgulf og Skuie, som hun hadde ammet, men hun
spottet over Gautes lave vekst og krokede lægger. Gaute
tok det godmodig:
«Ja du kan vite, Frida, hadde jeg faat suge dig, saa
var jeg og blit slik en kjæmpe som brødrene mine. Men
jeg maatte nøies med brystet til mor min jeg —» han
smilte til Kristin.
Ofte drev mor og søn ute sammen om kvelden.
Mange steder var stierne over jorderne saa smale, at
Kristin maatte gaa bakefter Gaute. Han vandret foran
med den langskaftede øksen, saa fuldmyndig — moren
maatte smile bak ryggen hans. Hun kjendte en kaat,
ung lyst ti! at løpe ind paa ham bakfra, kryste ham op
til sig, le og tøve med Gaute som hun hadde gjort som
rnetider, mens han var barn.
Nogen ganger gik de helt ned til vaskestøen ved
aabredden, sat og hørte paa bruset av elven som strøm
met forbi, lys og rivende i skumringen. Oftest snakket
de ikke stort sammen. Men det hændte at Gaute spurte
moren ut om gammelt fra denne bygden og om hendes
egen slegt. Kristin fortalte slikt som hun hadde hørt
og set i sin barndom. Faren og aarene paa Husaby blev
aldrig nævnt mellem dem slike kvelder.
«Nei mor, I sitter vist og fryser,» sa Gaute, «— det
er koldt iaften.»
«Aaja — og støl er jeg blit av at sitte paa denne ste
nen.» Kristin reiste sig ogsaa. «Jeg tar til at bli gam
mel kjærring, Gaute min!»
Opover gik hun og støttet sig med en haand paa hans
skulder.
Lavrans sov som en sten i sengen sin. Kristin tændte
den lille kolelampen — hun hadde hug til at sitte litt og
nyte havblikket i sit eget sind. Og der var altid nok
26 — Undset: Kristin 111.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0403.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free