- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
405

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

405
skinnende stjerner under de lange sorte øienhaar. —
Svart håar, lyse øine — det hadde hun syntes var det
vakreste hun visste, helt siden hun første gang saa Er
lend — det hadde de fleste av hendes egne fagre søn-
ner —.
Kristin førte Jofrid til sæte paa kvindebænken ved sin
egen side. Hun sat fin og blyg mellem de fremmede
husfolk, spiste litet eg rødmet skjært, hvergang Gaute
under maaltidet dråk hende til.
Han blusset av stolthet og urolig lykke, der han sat
i sit høisæte. For at hædre sønnens hjemkomst hadde
Kristin lagt duk paa bordet ikveld og sat frem to voks
lys paa kjertestikkerne av forgyldt kobber. Gaute og
herr Sigurd dråk hinanden til alt i ett, og den gamle
herre blev mere og mere bevæget, la armen om Gautes
skulder og lovet at tale hans sak hos sine rike frænder,
ja hos kong Magnus seiv — han skulde nok skaffe ham
forlik med møens krænkede frænder. Sigurd Eldjarn
seiv eiet ikke en uven — det var farens ufredelige lynne
og hans egen ulykke med hustruen som hadde gjort ham
noksaa ensom.
Sidstpaa sprang Gaute op med hornet i sin haand.
Saa vakker han er, tænkte Kristin — og saa lik far!
Saan hadde ogsaa hendes far blit i begyndelsen av en
rus — saa lysende av livsglæde, rank og frisk —.
«Nu er det gaat slik for mig og denne konen, Jofrid
Helgesdatter, at vi turer hjemkommerøllet vort idag, og
vort bryllup faar vi drikke siden, om Gud vil gi os lykke
til det. Dig, Sigurd, takker vi for trofast frændesind
og eder, mor, for I fagnet os slik som jeg ventet av
eders trofaste moderlige hjerte — som vi brødrene ofte
snakket om os imellem, at I syntes os være den mest
storsindede kone og den huldeste mor. Derfor ber jeg
at I vil hædre os med det at I seiv reder vor brudeseng

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0411.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free