- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
437

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

437
nøisom — bare han hadde de bedste hester og hunder
og nogen gode falker, saa vilde han ellers ikke leve
anderledes end smaabønderne i dalen. Men kom folk
tilgaards, saa var han en vennesæl vert for alle gjester
og rundhaandet mot stavkarler — og med det var han
en bonde efter morens hjerte: slik mente hun at stor
folk skulde leve, som sat paa odelsgaarderne sine i
hjembygderne: avle gods, intet øde til unytte, men hel
ler intet spare, naar kjærlighet til Gud og hans fattige,
omsorg for at hævde slegtens ære, krævet at gods blev
git ut.
Nu saa hun at Jofrid likte Gautes rike venner og an
sete frænder bedst. Her syntes dog Gaute mindst villig
til at føie sig efter hustruen — han prøvet at holde fast
ved sine gamle staldbrødre fra ungdommen — svire
brødre, sa Jofrid, og Kristin lærte nu ogsaa, Gaute
hadde nok været noget mere vild end hun visste om.
Men de vennerne kom ikke übudne til hans gaard, efter
han var blit gift mand. Og endda hadde visst ingen
fattig gaat uhjulpen fra Gaute. Men han gav meget
mindre gåver naar Jofrid saa det. Bak hendes ryg lurte
han sig til at gi mere. Men der kunde ikke ske meget
bak hendes ryg.
Og Kristin skjønte at Jofrid var skinsyk paa hende.
Gautes venskap og fortrolighet hadde moren eiet saa
helt og fuldt i alle disse aarene siden han var det arme
vesalbarnet hendes som hverken orket leve eller dø.
Nu merket hun at Jofrid likte det ikke, hvis Gaute satte
sig ned hos moren, raadspurte hende eller fik hende til
at fortælle, slik som før i verden. Glemte manden sig
bort nede i gamlestuen hos hende, saa skulde nok Jo
frid finde et ærinde ditned —.
Og hun blev skinsyk, hvis farmoren tok sig for me
get av liten Erlend.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0443.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free