- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
443

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

443
neppe turdet utsi i sit hjerte, hvor hun droges mot og
ængstet sig for gjensynet med de ældste to sønnerne —.
Gaute vilde endelig følge moren et stykke paa vei.
Mens han klædde sig og fik en matbit, sat Kristin og
lo og lekte med liten Erlend — han kvidret nyvaaken
og morgenyr. Til farvel kysset hun Jofrid, og det hadde
hun aldrig gjort før. I tunet var hele huslyden kom
met sammen — Ingrid hadde fortalt at Kristin hus
frue vilde gaa pilegrimsgang til Nidaros.
Kristin tok den tunge, jernskodde pigstav i haanden,
og da hun ikke vilde ride, la Gaute tversækken hendes
over hesten og drev den foran sig.
Oppe paa kirkebakken snudde Kristin sig og saa
ned paa gaarden sin — saa vakker den laa i den dug
gede, solfulde morgen. Elven lyste hvit. Folkene stod
der endda — hun kunde skjelne Jofrids lyse klædning
og skaut og barnet som en rød flek paa hendes arm.
Gaute saa at morens ansigt bleknet av sindsbevægelse.
Veien bar opover i skog under skyggen av Hammer
aas. Kristin gik saa let som en ungmø. Hun og søn
nen talte ikke stort sammen. Og da de hadde gaat i
to timer, kom de dit hvor veien svinger nord under Rost
kampen og hele Dovrebygden ligger nordefter under
en. Da sa Kristin at nu skulde ikke Gaute følge hende
længer, men først vilde hun sitte litt og hvile.
Nedenfor dem laa dalen med elvens hvitgrønne baand
igjennem, og gaarderne som smaa grønne boter i skog
lierne. Men høiere oppe kuvet moseflyerne brunladne
og lavgule indover mot graaur og nakne høer, flekket
av snefonn. Skyernes skygger vandret over dalen og
vidderne, men i nord var det saa klart mdi fjeldet;
bergkrop bakom bergkrop hadde fridd sig for skodde
kaapen og blaanet den ene bortenfor den anden. Og
Kristins længsel flyttet med skyflokkene nordover paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0449.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free