- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
483

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

483
under ordenstugt — og han var saa ung, da han gav
sig ind, visste ikke hvad han sa fra sig og kjendte ikke
sit eget sind. Men alt det som bar til i hans opvekst —
at han mistet farsarven, og den ufred som han saa
mellem sin far og mor, som endte med Erlends død,
voldte at han tapte hugen til at leve i verden. Men
jeg lamde aldrig merke, han blev from av det —»
«Du kunde ikke det? — Det kan vel ha faldt Niku
laus like tungt som mangen anden god munk at bøie
sig under ordenstugt, hidsig av sind er han og en ung
mand — for ung kanske til at han hadde skjønt, før
han snudde sig fra verden, at verden er like haard
tugtemester som nogen anden herre, og paa slutten
en herre uten miskund. Derom tænker jeg, du seiv
kan dømme, søster —.
Og er det slik at Naakkve gik ind i klosteret mere
for sin brors skyld end av kjærlighet til sin skaper —
likevel tror jeg ikke at Gud vil la det bli ulønnet, han
tok op korset for sin brors skyld. Guds Moder Maria,
som jeg vet at Naakkve hædret og elsket alt fra han
var smaagut, vil nok syne ham klart en dag, at hendes
søn kom hit til denne heimen for at bli hans bror og
bære korset for ham —.
— Nei —» hesten homret ind mot prestens bryst,
han kjælte for den, mens han sa halvt som for sig seiv:
«Alt fra barnsben hadde Nikulaus min merkelige evner
til at elske og lide — jeg tænker han skulde være godt
nok emnet til munk.»
«Men du, Kristin,» sa han og snudde sig til konen
«du skulde nu ha set saa meget, tykkes mig, saa du
kunde noget trøstigere forlate dig paa Gud almægtige.
Har du ikke skjønt endda, han holder oppe hver sjæl,
saa længe som sjælen ikke slipper ham? Tænker du,
barn som du er endda i din alderdom, kone, at Gud

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0489.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free