- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
519

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

519
i
I
han holdt hende fast i sin tjeneste, og under den glitt
rende guldring var der lønlig blit sat et merke paa
hende, at hun var hans tjenestekvinde, eiet av den
herre og konge, som nu kom, baaret paa prestens viede
hænder, for at gi hende frihet og frelse —.
Straks efter at Sira Eiliv hadde git hende den sidste
olje og viaticum, mistet Kristin Lavransdatter igjen be
visstheten. Hun laa med haarde blodspytninger og
brændende feber, og presten, som blev hos hende, sa
til nonnerne, at det kom til at gaa fort med hende.
— Nogen ganger var den døende saa meget ved
samling, at hun kjendte ett og andet ansigt — Sira
Eilivs, søstrenes — fru Ragnhild seiv var der engang,
og Ulf saa hun. Hun strævet for at vise, hun kjendte
dem, og at hun tykte, det var godt, de var hos hende
og vilde hende vel. Men for dem som stod hos, saa
det bare ut som hun kavet med hænderne i dødskampen.
En gang saa hun Munans ansigt — den lille sønnen
hendes kiket paa hende ut av en dørgløtt. Saa trak han
hodet til sig igjen, og moren laa og stirret paa døren,
om gutten ikke skulde titte ut igjen. Men istedet kom
fru Ragnhild og strøk hende over ansigtet med en vaat
klut, og det ogsaa gjorde godt. — Saa blev alting borte
i en mørkerød skodde og en dur, som først tok til
skræmelig, men saa døde duren smaatt om senn, og den
røde taake blev tyndere og lysere, og sidst var det
som en fin morgenskodde, før solen bryter igjennem,
og det var aldeles lydløst, og hun visste, at nu døde
hun —.
Sira Eiliv og Ulf Haldorssøn gik sammen ut fra den
døde. I døren ut til klostergaarden stanset de —.
Der var faldt sne. Det hadde ingen sanset av dem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0525.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free