- Project Runeberg -  Breve /
38

(1839) [MARC] Author: Wollert Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

38
sende Barm. Paa en saadan Foraarsmorgen vil man ogsaa
ste Baade at komme ud nersten frn enhver Bugt, fra ethvert
Sund, og fra Baadene hores Latter og Sang. Jeg maa
gjsre Dig opmoerksom paa, at disse to Ord, saaledes som
de staae her, have en ganske anden Vcrgt, end i det muntre
Frankrig, hvor Latter og Sang ere Hverdagsgjester; dersom de
her ikkun vare Hsitidsgjester! — Noesten fra enhver Vugt, fra et
livert Sund komme Baade tilsyne, der ofte begive sig flere
Mile ud paa Havet. Men dette rynker undertiden pludsclig sit
Aasyn, Nymphen bliver til en Furie, Stormen reiser sig, og ikke
enhver Fisker kommer da igjennem ved at udraabe: o> hjelp mig
Herre Gud! Havet er saa stort, og min Vaad er saa liden!
Jeg erindrer fra min Skoletid en Dag, en af de sidste i Marts
Maaned, en deilig Morgen. Sollyset laae saa frisk og gjen
nemsigtigt paa Tågene; Trcrkfuglene vare komne tilbage, og
vare igjen trukne ind i dcrcs Reder: de qviddrede, og floi og
kom. Der var en Lcengsel i det fulde Bryst, der gjorde den
trange Stue endnu trangere, og som drev til at vandre hen
over Vjerg og Dal. Da begyndte Solen pludselig at blegne,
og kort Tid derefter drog en Stsusky forbi. Tagsiene knustes,
og brukne Vinduesruder klirrede: det var en grcesselig Storm.
Sondagen ester, saaes i Kirkerne, langs Kysten, Koner og Piger
i sort Dragt, og Hovedet indhyllet i Ssrgeliin. De vare
Paarorende af de flere Hundrede, som paa hiin Dag vare
sunkne som Offere.
Ikkun om Midsommer overgiver dette urolige Hav sig til
en nogenlunde varig Nolighed. Da slumrer det undertiden
flere Uger igjennem. Det ligger aldeles fpeilblankt, med Und
tagelse af Morgen og Aften, da dets Overstade ristes af en
svag Vind, den saakaldte Havgul, der afvexlende bloeser fra og
til Land. Det er paa disse Sommerdags, at det fabclaglige
Uhyre, Soormen, siges at vise sig. Om Morgenen, naar So

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:57:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kwbreve/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free