- Project Runeberg -  Landbruk & elektricitet /
67

(1914) [MARC] - Tema: Electricity
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Aktieselskabet Norsk Elektrisk & Brown Boveri - Kristiania
67
arbeidet stopper tidlig paa ettermiddagen og paabegyndes sent om morgenen. Men er
der da ikke andre muligheter for at kunne nyttiggjøre de lange mørke kveldstimer, der
ligger utenfor hviletiden og ikke er nødvendig for ordning av gaardsregnskapet?
Er arbeidsfolkene nævenyttige, kan der først og fremst anvendes tid paa at sætte
istand gaardsredskaperne. Denne skik, der før i tiden i større grad var almindelig, kan
atter med fordel optas, naar man faar en liten motor til drift av reparationsverkstedet og
god og rikelig belysning ved siden av. Hvor mange gaardbrukere kan nu si, at der er
flere aar siden, der var smed, snekker, hjulmaker, sadelmaker og kanske ogsaa lappe
skomaker inden deres gaard?
Og saa husfliden! Hvad kan der ikke med bekvem og billig drivkraft gjøres utav
den? Ja, der kunde fremkastes endnu en tanke: Er det ikke mulig, at landmanden ved
elektricitetens hjælp seiv tildels kunde utnytte respektive forædle sine landbruksprodukter?
End om en og anden — for at nævne et par eksempler — i ganske beskjeden maale
stok begyndte sin egen lille industri, fremstillet av halmen f. eks. mange letsælgelige
artikler som halmmatter, flaskehylser etc, seiv at trække stivelsen som salgsprodukt ut
av poteterne, seiv opskar og kløvet birkeveden til færdig salg i byerne paa rationel maate
ved hjælp av kapsag og vedkløver. Der kunde nævnes talrike saadanne eksempler, der
allerede er prøvet paa andre steder, hvor elektriciteten paa landet ikke længer er noget
nyt. Alle disse arbeider naturligvis ikke paa bekostning av jordarbeidet, men kun bestemt
for de ledige timer. Hvor billig kunde ikke landmanden der arbeide med billig drivkraft
(under forutsætning av, at der leies en vis aarlig mængde strøm til al mulig anvendelse),
billig verksteds- & lagerplads, respektive husleie, transport til brygge eller jernbane med
egen hest etc. Vilde ikke paa denne maate mangen gang en gunstig vending kunne være
mulig i det budget, som saa ofte paa landet p. gr. av veirets luner er saa vanskelig at
faa til at balancere? Eller haandverkeren! Blir ikke ogsaa for ham forholdet et andet,
naar ikke byerne alene kan by ham egnet drivkraft? Kan han ikke bli paa landet,
hvorfra han kanske er utflyttet; friskere luft og større arbeidsevne pr. dag og billigere
husleie er dog momenter, som taler derfor. Kanske kan han — som f. eks. saa ofte i
utlandet, drive sit eget lille gaardsbruk ved siden av sit haandverk.
Ogsaa landmanden er tjent med at ha haandverkerhjælp av forskjellig slags i nær
heten, naar denne tiltrænges og kan kanske ogsaa derigjennem lettere finde arbeidshjælp
i de travle onnetider. Ved den tættere befolkning vilde han desuten lettere finde avsætning
paa mange varer, for hvem bytransporten ellers ikke vilde lønne sig.
Erfaring viser, at hvor bygdeelektriciteterne dukker op, blir der en hurtigere utvikling
i alle retninger. Intet under derfor, at omtrent hver en landkommune tar elektricitets
spørsmaalet op, og at der nu omtrent ikke findes næsten en grænd eller bygd uten en
arbeidende elektricitetskomité, hvis da ikke elektricitetsverket allerede er under bygning
eller i drift!
9. SLUTNING.
Der er foran søkt i enkel form at paapeke de vigtigste anvendelsesmuligheter for
elektricitetens anvendelse paa landsbygden og derigjennem nyttiggjørelsen av den rikdom,
der ligger skjult i vore smaa og midlere vandfald. Maatte den tid ikke være fjern, da
disse civilisationens og teknikkens frembringelser holder sit indtog overalt ogsaa i vore
øverste og avsidesliggende fjelddale og sprer det elektriske lys utover vore landdistrikter!
Maatte elektriciteten ogsaa hos os reise arbeidet i de tusind hjem paa landet og ogsaa
der fuldt ut løse sin opgave som et uundværlig hjælpemiddel til at forenkle og forbedre
det daglige arbeide!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:09:41 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/landbrel/0069.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free