- Project Runeberg -  Længselens baat /
103

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DET SIDSTE FARVEL 103

Marja vilde be dig om da, ser du," fortsatte Ole
Hansen, "om du ikke kunde sige noget om guttene
vore hver gang du skriver hjem? — Det er ikke
længere ut til Vaag end at vi godt kunde faa bud.

— — Jeg kunde gaa, og hun Marja kunde gaa. — —

Vil du nu ikke være saa snild at gjøre to gamle folk
denne store tjenesten?" —

Nils sa han skulde gjøre det.

"Ja, kan jeg nu stole paa dig? — Han Otto blir
det ikke noget fra. Og med han Per er det saa
meget vas, skjønt han ikke mener noget ondt med det."

Nils maatte gjøre vold paa sig for ikke at gaa fra
ham. Denne betagende angsten i øinene paa manden
tok ham om strupen, — det blev ham vanskelig at
sige noget.

"Ja, du kan da skjønne jeg skal skrive om guttene
dine, siden du ber mig om det!" — Nils tok sig atter
sammen og snakte med stor kraft.

"Vil du tå mig i haanden paa det," bad den gamle.

Og Nils tok Ole Hansen i haanden paa det løftet.

"Gud han inderlig velsigne dig! Og det gjør han

nok! — — Saa gaar bare jeg og hun Marja til han

Jo og faar tidende. For du skriver nok, — ja, det
gjør du nok! — Nei ser du der, — der kommer
dampen! — Bare nu ikke han Per vaser sig bort og
ikke kommer med!" — Og saa hinket Ole Hansen
avsted for at finde sønnen.

— — — Det kunde vel være et kvarters tid senere

at Nils stod fremme paa bakken av den lille fjord-
damper netop som den holdt paa at skulle baske sig
forbi odden og ut i rum sjø. — Per Syv stod ved
siden og røkte snadden. Der laa den reneste klar-
veirssol over Per.

— — "Ja, nu stryker vi, gut!" ropte han og slog

Nils paa skulderen.

Men Nils sa ingenting. Og det saa ikke ut til at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0103.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free