- Project Runeberg -  Længselens baat /
133

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HUSET VED ELVEN 133

evindelig svarte kulrøken. — Idag vilde den slet ikke
blande sig med den gul-stille luften, men drev av i
clotter og hele skyer.

I "Babel" var det noksaa stille endnu. Ute i
gangen var Nils blit staaende og lytte et øieblik.
Der lød sutring av barn ovenfra, og en graatfuld
kvindestemme som tysset. Det var oppe hos Søder-
bloms. — Men kommet ut, saa han lille Ralph Pinsky
sitte paa øverste trappetrin i baktrappen med et stort

stykke brød i haanden.–––-Ellers laa "Babel" der

som fuldstændig utdød.

Laa den øde og forlatt nu, saa hadde der været
syndeleven nok om natten, skjønt det hadde ikke
været stort værre end andre lørdagskvelder.

Det startet ved halvett-tiden ovenpaa hos Otto
Hansen. Han og Søclerblom var da kommet hjem
sammen. Begge var langt over paa det glade hjørnet.
Nils sov da de kom ind, blev liggende en stund i
søvn, og halvdrømme om en skarv som sang! Det
kunde han ikke forstaa; for han hadde aldrig hørt
skarv synge, det han kunde huske. Men dette var
altsaa skarvl? — Saa hadde han i halvsøvne gjort sig
op en mening om at det vel ikke kunde være skarv,
men maake. — — Jo — — det var bestemt maake
han hørte? — Med den forestilling var han da prøvd
at slippe over og ind i fast søvn, men blev vækket

av et forfærdelig rabalder ute i gangen ovenpaa.–––-

"Poeten" laa der og bandte til det lyste gult inde i

mørket.–––––-Nils blev da helt vaaken og kom til

nogenlunde klarhet over situationen.

Det var gaat slik til, at da Otto Hansen og Søder-
blom kom ind paa Ottos værelse, skulde de ha sig
en sidste godnattaar sammen. Den og flere til gjorde
dem saa vrøvlete som to fulde mandfolk vel kan bli
det. Men de var da nogenlunde stille.

Dog, ugreie blev der dog til slut. Spørsmaalet var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free