- Project Runeberg -  Længselens baat /
143

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

IT USET VED UI.VIJN 143

sa hun. — Øinene fløt i vand. — Nils kunde føle
•hvor sterkt hun var med. — Derved fik han større
inderlighet ind i det han spilte.

— — Da Nils endelig holdt op, bad hun stille:
"Nu maa Dere være saa snild at spille den visen

Dere plystret paa idag," og hun nynnet tonen for at
.minde ham paa.

Nils spilte melodien for hende et par ganger, gled
saa over i en anden noget mere sørgmodig, sprang
saa over til en lettere. Og saa — vældig som en kold
havstyrt — kom tonen om havet over ham, slik som
han hadde kjendt den oppe paa Værøy-fjeldet sidste
paaskedag. Den var i ham og om ham, drev i buen
og fingrene. — Mens han nu spilte, laa hans øine paa
solstreifet borte paa knausene. — Det ogsaa sang
tonen til ham. — Nu var det jo bare at følge med!

— Og Nils spilte til den lille stuen blev borte for
hans øine. Med solstreifet gled han ind i en uende-

lighet som var saa vakker.–––-Og der laa et stort

hav og fløt i gylden ro.–––-Langt ute gik der en

skute for fulde seil. — — — Det hvite skum brøt

foran baugen.–––-Ombord tonte der musik.–––-

Det lo i den. — — Det graat i den ogsaa.–––––-

Den la sig paa gylden dønning og vugget hen til ham.

— — — Længselen efter at faa være med der,
stod ham gjennem bringen som stikkende smerte.

–––––-Nils la fiolinen fra sig med et tungt drag

over kvinten. — Det skrek i stuen.

–––––Saa reiste han sig og hængte bort instru-
mentet. Han var da meget blek og skalv paa haanden.

Men da reiste hun sig ogsaa fra sofaen og tørket
øinene. ; ’ ’’"’’

"Ja det maa jeg sige! — Dette var saa meget til
spil! — Slikt har jeg ikke hørt siden han Johan for.

— Og det er 19 aar i vaar siden den dagen!"–––-

Hendes taknemmelige paaskjønnelse gjorde Nils

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0143.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free