- Project Runeberg -  Længselens baat /
292

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

292 UTE AV KURS

met. Den laa derborte paa sjøen og ynket sig mot
regnet.

Der laa en gammel baat ved bredden. I en tøm-
merhytte hadde Nils fundet snøre og angel, og gam-
mel fisker som han var, hadde han ikke kunnet mot-
staa fristelsen: han maatte ut paa vandet og prøve

lykken.–––-Men strilen var i vrangt lune — taus

og tungsnakket. Han vilde ikke være med.

Saa var da Nils rodd ut alene. Gjedden nappet
og nappet; det bar længere og længere utover vandet.

Fiskerens glæde rørte sig saa sterkt hos Nils at
han ikke sanste sig før han var midt ute paa ind-

sjøen. —•–––-Nu var det begyndt at kule paa.

Skyene seilte lavere; regnet dryppet lettere ut av
dem; vinden vokste; mørket og kvelden tok ogsaa til
at tætne.

Nils hadde da skjønt at han nu hadde baaret sig
dumt ad. — Han skyndte sig at hespe ind snøret,
satte sig i aarene og begyndte at slite sig mot vinden.
Han vilde skynde sig at naa tilbake, og rodde paa
alt han vandt; men brak saa løs holdet for den ene
aaregaffelen.

Da var Nils blit ilde ved. Han kunde ikke vinde
tilbake med baat. Og der var intet andet at gjøre
end at la det staa til med vinden og baarene tvers
over indsjøen. Mørket sank, regnet drev, vinden
økte, bølgene kom hvitere og hidsigere henover det
mørkgraa vand. —- — — Rundt om sjøen og indover
land stod hvite, avbrændte bjerkestammer og stak
sig rædde op i mørket og det voksende uveir.

Strilen var blit ræd for ham. Han kunde tilsidst
ikke skimte Nils længere, hadde saa stillet sig op
nede ved stranden og git sig til at skrike gjennem
sin hule haand. Ute i mørket nogensteds var der en
lom som svarte hver gang strilen skrek. — Somme-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0292.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free