- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 1 /
100

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje avdeling - 120. Gjætere. Ved utg. - 121. Barnesalme. Efter Franzén ved utg. Billedet av Carl Bloch

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ordentlig tak i begge hornene hendes. Slik staar de en stund:
Asbjørn drar i hornene, ulven i bakdelen. Og Asbjørn
skriker og skjender: «Vil du slippe, styggen! Bør ikke
gjeten til mor, eller saa kommer han far og tar dig! Agt
dig, ellers saa spøender jeg dig midt i kjæftenU Og gjeten
hun skjønner nok hvad han siger; hun lægger til ulven
med den ene bakfoten midt i øiet, saa det gnistrer med
stjerner for ubestet midt paa lyse dagen. Den slipper
taket, — og gjeten avsted. Men vesle Asbjørn stod igjen
alene,

Hutetu, saa sint og styg han var, graatassen! Han
reiste haarene saa de sfcod stride som børster. Rumpen
krøllet han sammen og la den op paa ryggen, tungen hang
rød i munden, han gliste med de stygge tænderne, og
sleiven randt paa bakken. Skulde han vaage sig til at ta
vesle Asbjørn istedenfor gjeten? Da hyler det oppe i
bakken, Seks andre ulver kommer sættende i fuldt sprang.
Nu blir det vel mange, synes gutten. Sagte drar han sig
baklængs bort til en stenrøis, hvor der ligger nogen staurer;
han tar en av dem og slaar i staur og sten, saa det
skrangler og spruter; og nu først sætter han i at skrike:
tlijælp, hjælp!» Den laaten likte ikke skrubbene; de er
våre for sterk lyd. En for en lunket de op i lien. Men
da gjorde ikke Asbjcrn veien lang; storgraatende kom
han paa hodet ind i stuen. Og den dagen glemte han
ikke saa snart. Lange tider efter, naar han hørte ulvene
hyle, tok han til at graate. Stakkar, han var blit rent
vetskræmt.

121. Barnesalme.

Milde Jesus, du som sagde,
at til dig skal barnet gaa,
du som hænder paa dem lagde,
endnu signer du de smaa.

Selv du blev til Herrens tempel
baaret i din moders favn.

La mig huske dit eksempel,
naar jeg husker paa dit navn.

Gliste med tiendeme: viste tænder. — Sagde, I ngtie, for: sa, la.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 13:53:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/1/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free