- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 1 /
137

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte avdeling - 152. Da vi fik den første lampen. Efter J. Aho ved utg. - 153. Vaarvise for barn. Av E. Liljedahl. Fra landsmaal

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

begyndte at læse paa Fadervor. Men da sa de alle: «Det
kan gutten utenad.» Mor stak salmeboken i haanden paa
mig, og jeg læste: «Nu rinder solen op av østerlide.» Saa
sa far: «Hvis nogen hadde en knappenaal, saa kunde han
kaste den paa gulvet; jeg tænker nok han fandt den igjen.»
Lensmands-datteren hadde en knappenaal i kjolelivet. Hun
kastet den paa gulvet; men den faldt i en revne, og det
var ikke raad at finde den igjen. Langt om henge gik da
granne-folkene.

Men det var én som ikke ænste lampen stort. Det var
Tyrihans. Vi kaldte ham Tyrihans efter eventyret, fordi
det var han som spikket tyristikkerne. Utpaa kvelden
skulde han lappe støvlene sine, og da vørte han ikke
lampen mere end at han tok en tyristikke og tændte. Vi
barn saa det først. Far sat med ryggen til Tyrihans og
skjæftet paa øksen sin under lampen. Vi sa ingenting,
men hvisket og lo os imellem: «La bare far faa se det,
la bare far faa se det.» Og da far fik øie paa det, saa
stilte han sig med hænderne i siden fremfor Tyrihans, og
spurte om han var blit dumsynt, eller hvad der gik av ham,
siden han ikke kunde se ved det samme lyset som far.

Fra den kvelden brændte vi ikke mere tyristikker i
stuen.

153. Vaarvise for barn.



Tone: Ja, hjemme er det dog allerbedst.

Nu stiger solen for hver en dag
        over heien,
nu gir den sneen det glatte lag,
        og soleien
snart titter frem mellem stok og sten,
og knopper sprætter paa busk og gren,
        dudlideia!

I haven blomster paa hver en kvist,
        saa det sner, du;
og bær og epler, det blir der vist, —
        ja, det ser du;
om alt blir gjort, kan vi laste trygt
den største skuten som ifjor blev bygt, —
        kanske mer, du.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 13:53:59 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/1/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free