- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 1 /
235

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Niende avdeling - 219. I skogen. Av L. Kjølstad

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Jeg trur ente du trcter det,» siger han.

Saa faar han den da av og trækker staken ut. Men det
som værre var — laarpipen var tvert av, og jeg var saa
rar i hodet og vilde likesom fra samlingen igjen. Naar en
blir gammel, saa taaler en ingenting heller, maatro.

Saa faar jeg se at den venstre armen hans Knut
spriker saa besynderlig bakover paa ham.

<Men Gud velsigne dig, har du faat armen av?>
spør jeg.

«Akselen er bare av led,» siger han.

Saaledes hadde bestet slaat os fordærvet begge to, og
der stod vi. Andre tømmerhuggere fandtes ikke paa den
kant. Ned til folk i nærmeste husman dsplads var det en
tre fjerdings vei, og op til køien vor, som laa paa den
motsatte kant, var det nok ogsaa en fjerdings vei. Meget sne
var det ikke, men kulden var mindst 20 grader

«Ja du faar se til at komme ned til folk med den
akselen din,» sa jeg til han Knut. «Mig trur jeg ente det
er stort at gjøre ved,» sa jeg. For jeg kjendte at jeg
blødde fælt, og jeg var likesom saa rar i kroppen.

Men Knut hadde alt skjerfet og busserullen av sig og
holdt paa at surre dette omkring benet mit, med den
haanden han kunde bruke.

«Nu faar du op paa ryggen min; du er vel ente
tyngre end jeg klarer dig frem til folk,» siger han saa.

Jeg bad at han skulde la mig ligge og se at faa hjælp
selv. Da han ikke vilde høre paa det, saa. bad jeg at han
da ialfald ikke skulde bære mig længer end bort i køien vor,

«Der vil du blø ihjel og kanske fryse ihjel ogsaa
efter-paa, før det kan komme hjælp dit,» sa han. Og saa tok
han mig uten videre paa ryggen, og slik bar han mig over
halve milen og med den ene akselen ute av led, til vi var
i lien ret op for pladsen, og han kunde rope ned til folk.

Ja, saa var vi berget. For siden kom jo doktor, og
det rettet sig alt sammen. Saa nu faar vi tro at jeg snart
kan faa lægge dette hinketræet bort igjen,» sluttet han.

«Det var godt gjort av en 19-aars gut, det, og han
maa vel være en ren kjæmpe,» siger jeg. ,

Keie, koie: hytte.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 13:53:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/1/0251.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free