- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 1 /
261

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tiende avdeling - 233. Vesle Aslaks øine. Av Lützow Holm. Med billede av Othar Holmboe - 234. Vilde hester. Efter Brehm

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Avskrapet, magtesløs og blek laa han der, den tolv-aars
gutten. Han var alt merket. Men øinene, de brændte; jeg
kjendte at der kom taarer i mine. Han sa ikke stort, det
kom i stumper og stykker og rykkevis, men det kom hurtig.
«Du vet det du sa før jul. Jeg som hadde løiet saa mange
ganger! Og ikke før nytaarsdag fik jeg sagt det til far og
mor. Tror du Gud er vond paa mig? Tror du ikke han
vil lukke døren op?» — «Jo, det kan du stole paa,» sa
jeg. Og alt som han fik spurt og fik svar, blev glansen i
øinene dypere og varmere. Henne ved døren til teltet sat
far og mor med hoderne i hænderne; de hørte paa gutten
og graat stille. I det vesle teltet oppe paa den store
snevidde, der lukket vesle Aslaks øine sig, og det for alle tider.
For alle tider? Nei, nei, jeg vet hvor de lyser nu.

234. Vilde hester.



I Sydamerika findes der ustyrtelige flokker av vilde
hester. En og anden kunde tro at disse dyr lever et herlig
liv; de har frihet, de arbeider ikke; de har ikke andet at
gjøre end at æte og drikke. — Men det er ikke altid der er
noget at æte og drikke. — Den vilde hest har farer og
lidelser som arbeidshesten for plog og lass ikke kjender.
Græsset paa de store sletter blir om sommeren avsvidd av
den gloende sol, og smuldrer til støv; jorden slaar revner,
som om det var jordskjælv. Med lang hals og løftet hode
farer den vilde hest avsted over sletten; sult og tørst jager
den; støvet staar som en sky omkring den. Den veirer
efter vand.

Naar saa regntiden kommer efter en langvarig tørke,
ja, saa blir det jo godt og vel en stund. Paa den store
slette skyter det herligste græs høit i veiret, og hestene
beiter og mætter sig som en sulteforet ko paa sætervolden.
Men i det høie græs gjemmer jaguaren sig og tar mangen
en hest, mangt et føl, i et eneste sprang. Vandet, som de
tørstende dyr stundet efter, er nu blit altfor rikelig: elvene
flømmer over. Hopperne med sine føl drar sig bort til
høiderne. Men det rum som er tørt, blir mindre dag for
dag. Dyrene svømmer timevis omkring og æter toppen ar
det græs som stikker op av vandet. Mange føl drukner,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 13:53:59 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/1/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free