- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 2 /
46

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Dyreliv - 35. Morgenstund har guld i mund. For læseboken av Th. Caspari

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Morgenstund har guld i mund*.

35

Mor hubro, mor hubro —
gad vite, hun,

om «morgenstund har guld i
mund».

Saa røk hun lukt i lyset,
med briller paa og kyse,
en solblank morgenstund.

Mor hubro, mor hubro —
av lyset fuld

i bjerketop hun dat omkuld,
mens vintersolen lyste;
der sat hun stiv og myste,
og myste efter guld.

Men guldet, men guldet
laa rundt i ring,
paa sneens teppe strødd
omkring,

paa skog og snar og tue.
Men tænk! den gamle frue
saa ingen verdens ting.

For hubro, mor hubro
er øiensvak

og liker ei den lyse dag.

Saa tok hun til at skule:
«Min kjære gamle hule,
hvor er den vel paa lag?»

Da kom der, da kom der
en spurv, kvivitl
fløi ende paa og grøste litt.
Saa skrek han som fra vettet:

«Mor hubro i sin hætte!

Hei! alle mand kom hit!» —

Og meisen og spetten
og trosten graa
lot sporenstreks sin frokost
staa;

ja rypa hvit og røien,
de vaaknet op ved støien
og skvatret: «Hvad staar
paa?»

Saa kom de, saa kom de
fra syd og nord,
og flakset rundt om gamlemor.
Men hun sat stiv og rugget,
med løftet klo, og hugget,
og mælte ei et ord.

«Mor hubro, mor hubro!» —
«Saa pen du er!» —

«Hvad koster vel den kysen
der?»

«Mor hubro høit paa kvisten,
nu skal vi leke sidsten.» —
«Se her! se her!» — «Nei
her!»

— Mor hubro, mor hubro
gad vite, hun,

om «morgenstund har guld
i mund».
Til gnldet saa hnn litet;
men sidsten, kan du vite,
ja sidsten lærte hnn.

Kvin: pipende lyd (hvin). — Pus: haren. — Guld i mund:
i dette ordsprog er sandsynligvis mund et gammelt ord som betyder
ihaand>. — Gad vite: vilde vite, undredes paa. — Kyse: hætte. —
Snar: smaabusker, krat. — Sporenstreks: straks, paa flekken. —
«Sidsten» er en lek (i Bergen: iPikkeleisteiu).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:12:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/2/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free