- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 2 /
193

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Fortællinger og digte - 101. Hvem kalder du din næste? Efter Runeberg ved utg. - 102. Toplue og dalerslue. Av Hans Aanrud

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sandfærdig er Guds dyre ord:
at elske er det bedste;
i alt, i himmel og paa jord,
gjør kjærlighet det meste.

Men uten spor
paa denne jord
og uten ven
forsvinder den
. som har sig selv til næste.

102. Toplue og dalerslue.

Vinter sol en skinte saa det glitret bortover sneen, som
laa hel og hvit og urørt der oppe i Nordenget.

En stor hvit hare med hoie ører for og hoppet paa
lange ben rundt de fine, rimete bjerkebusker. Den gnog
bark og nappet av de lubne knopper, satte- sig paa
bakbenene og tygde, mens de store eine stod blanke mot. solen,
spidset av og til ørene, lyttet og saa sig omkring.

Vel var det ingen fare, men en slik kar kan aldrig
være for vår.

Men hvad var det? Der op over bakken dukket noget
litet, spidst, rødt; — den saa det straks, fordi farven stak
saa av mot sneen. Den maatte rigtig sætte sig helt op
paa bakbenene, tøie sig saa lang den var, for at se bedre.

Jo vist var det en liten rød toplue! Den steg langsomt
op, snart kom et hode tilsyne, snart endnu mer, om litt
stod der en hel liten krop. Ha ha, rigtig en liten lubben
nisse paa skil Jovist, nu kjendte den ham ogsaa. Den
hadde mangen gang ligget bak buskene og kikket paa ham
i høst, naar han var ute og plukket tyttebær eller rispet
ener, og sent om kveldene, naar den hadde lurt sig ned i
akeren paa Nypladsen, da hadde et kvindfolk ropt ham
ind og kaldt ham Jon.

Han het altsaa Jon og var fra Nypladsen og var vist
ikke farlig karen.

Haren blev sittende dørgende still og se — visste ikke
av at den leet paa ørene, og at oinene stod som to blanke

Enge; engstykke.

Rolfsrn: Lffiaebok for folkeskolen. IT. *Riksmaalflutgavc«. 13

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:12:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/2/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free