- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 2 /
246

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Fortællinger og digte - 118. Prinsessen som ingen kunde maalbinde. Av P. Chr. Asbjørnsen og Moltke Moe - 119. Fraa fant til folk. Av John Lie. Tegning av A. Bloch

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


«Jeg driver i en blei,» sa gutten og tok frem bleien.

«Fettet render av hende,» sa kongsdatteren.

«Jeg holder under dette,» svarte gutten, han synte frem
skaalsbrottet.

«Du er saa kroket i ord, du,» sa prinsessen.

«Nei, jeg er ikke kroket, men dette er kroket, det,»
svarte gutten og tok op det ene bukkehornet.

«Nei nu har jeg aldrig set maken!» ropte prinsessen.

«Her ser du maken,» sa han og tok op det andet.

«Jeg mener du er utgaat for at maalbinde mig du,
jeg?» sa hun.

«Nei, jeg er ikke utgaat, men den er utgaat, den,»
svarte gutten og drog frem skosaalen.

Saa var prinsessen maalbundet.

«Nu er du min,» sa Askeladden, og saa fik han hende
og det halve land og rike atpaa.

119. Fraa fant til folk.



Noko etter jol kom ein stor myrkskjegga mann til
Mork; det var seine kvelden. Han fekk lov til aa vera
der um natti. Ei liti gjenta fylgde honom, um lag 5—6
aar gamall; ho var svart og fillut, men velskapt og væn.

Um morgenen sa mannen: «De lyt gjera so vel aa hysa
gjentungen her i dag; eg maa ned til handelsbudi og kjøpa,
meg nokre blekkplator; eg skal halda til ned i Moplassen
og arbeida mjølkespann og kaffikjelar. Eg kjem att i kveld,
eller naar det lid paa dagen, tenkjer eg. Mor hennar kjem
etter; Karolina, stakar, var so trøytt i gaarkveld, ho maatte
leggja seg paa Linflaten.»

Ja barnet fekk lov til aa vera der. Men mannen kom
aldri att.

Gjentungen var bljug og tala lite. Men dei fekk daa
ut av ho so mykje at ho heite Sina, og noko mor visste
ho ingenting um. «Eg hev berre far eg,» sa ho.

«Er han snild med deg?»

«Ja.» Ho tutra og gret.

Ho vart der fleire dagar; faamælt og still var ho jamt;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:12:59 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/2/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free