- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 2 /
311

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Blade av arbeidets bok - 138. Abraham Lincoln. Hans guttedage og ungdom. Av Nordahl Rolfsen. Med billeder

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

maa jo over. Jeg skal gaa foran. Drukner jeg, saa
skjønner dere at dere ikke kan komme længer. Det er greit.»
Og han drev sine okser gjennem elven, indtil den gik ham
til hoften og vilde rive ham med. Men han stod imot; og
kom frem og bygde det nye huset med bile og øks og
haandsag og kniv; ploide saa landet med okserne, saadde,
og kløvde til skigard, og gjærdet marken ind. Han hadde
bjørnens kræfter, denne svimlende lange gutten, og blev
aldrig træt. Men nye bukser kjøpte han paa den maaten
at han kløvde 400 lægter for hver alen buksetøi.

Der var ikke det arbeide som han vraket: slagte svin
’ paa nærmeste gaard — eller ro en pram nogen tusen
kilometer, det var det samme; aldrig var der noget i veien.
En stund var han i butik i Ny-Salem og solgte stentøi,
kniver, gafler, sukker, sirup, smor og mange andre ting;
eller han hang over disken og læste grammatik, eller han
var ute i skogen og hørte sig i leksen. Og om natten sat
han i et bødkerverksted, fordi lyset faldt saa billig der;
han fik høvelspaanene gratis. Men saa gik kjøbmanden
som eide butikken, fallit. Og saa var Abraham i krigen en
stund, krigen mot indianerne og «Den Sorte Høk», Han
var kaptein for et kompani av frivillige. Og da det var
slut, traf han en landmaaler en dag, som hadde saa altfor
meget at gjøre. «Kunde ikke De hjælpe mig?» sa
land-maaleren. «Jeg forstaar ikke landmaaling.» — «Det kan
De lære paa et par uker.» Og Lincoln lærte det. Desuten
var han postmester en tid i Ny-Salem; det var nu mest at
læse brevene høit, naar folk kom for at hente dem. For
læse var det ikke mange som kunde, og naar posten ikke
blev hentet, stak Lincoln brevene i hatten og gik selv rundt
med dem. Aviser læste han gjerne høit i det frie for alle
Ny-Salems indbyggere. Han var et godt stykke fremme
r for alle de andre, det forstod folk snart. Og i 1834 valgte

de ham til medlem av nationalforsamlingen i Illinois. Her
traf han sammen med en kjendt jurist. «Har De aldrig
tænkt paa at studere lovkyndighet?» sa juristen. «Det
duger jeg vel ikke til.» — «Tror De det er saa vanskelig?»

Ny-Salem, i Illinois.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:12:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/2/0311.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free