- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 4. Byutgave /
233

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

* Del skulde vel ikke ta sig til lungebetændelse,» sa
den yngste sønnen still og klødde sig indenfor skjorten.
De andre, som sal paa sengekantene, lok pipen av mumien
og saa alvorlig hen til sengen.

Da den ældste hadde røkt sin pipe ut, lok han en
tlaske op av sin kisle og fandt frem en sjøvante, som han
Iieldle terpentin i.

«Hvor sitter slingen?»

Den gamle sukket: «Aa, den Hyller paa sig. Men
prøv al lægge den lier!* Han pekte paa venstre side.

Endnu lua den syke fuldt paaklædd, og sønnen knappet
op og la terpentinomslaget paa farens lodne bryst. Den
gamle stønnet.

«Det gjorde vist ikke vondt om du tok lill ind av
terpentinen og!» sa den næst-yngsle fra sin briks.

«Ja, det skal være godt til at fordrive sting!» sa den
næst-ældste og Irak skindfelden op over sig, idet ban
dampet av pipen.

Uten at vente paa farens svar tok den ældste el
brændevinsglas, holdte det halvfuldt av terpentinen, dryp-
pet saa en ubestemmelig mængde nafla i, og bøide sig ned:
«Se her, far!»

Den gamle visste neppe hvad han gjorde. Han snudde
hodet til og lot sønnen helde glasset i sin mnnd. Han
fik litt i vrangstrupen og laa længe og hostet eflerpaa.

Saa gik alle i seng. Utenfor rislet stormen det lille
huset, havet sang, og det lille vinduet stod stivt av is.

Den næsle morgen, da den yngste skulde hen til
faren med en kop kalle, trodde han først at den gamle
var fuldstændig frisk nu. Han laa nemlig og snakket
og lo. —

Men lilt efter blev den ældslc bror vækket, og den
yngste stod over ham : «Isak, du faar staa op,» sa han
stilt; «han far er vist rent daarlig.»

II.

De opgav sjøreisen den dag. De sat paa hver sin
kiste og røkte og sa ikke stort. De forstod det var alvor
med farens sygdom, og de visste ikke sin arme raad. Nu

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:21 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/4/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free