- Project Runeberg -  Læsebok for folkeskolen / Del 5. Byutgave /
109

(1909-1912) Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kvelden. De lette skyer var som en rand glør, derpaa
purpurfiolette, saa efter nedgangen rosenbleke. Rutland
stod alt et stykke utenom pynten av Lindesnes.

«Jo, han løier av. Ora en halv time har vi maanen
og kanske vindstille med,» fortsatte han litt efter græt*
tent, «og det lille som er igjen, vester heller paa sig. Vi
kommer til at gjøre nok et slag for pynten. Klar til at
vende!»

Han faldt et øieblik av for at ta fuldt seil og la
derpaa roret haardt i læ. Klyveren skjevret idet Rutland
løp op i vinden og stagvendte.

«Hal ind paa bomtaljen! ... bras om! ... gaa en hal!»

De stod en stund utover, mens vinden stedse mer og
mer løide av.

«Naa, det er slut med den plystringen! Det er nok
for os til at komme’om Neset ialfald.»

Der utførte s endel ordrer om forandret seilføring, idet
Rutland nu satte en mere rum kurs opefter Listerhavet.
Der gaves ut paa skjøt og bomtalje, topseilet brastes
igjen mere for vinden, og man satte bredfokken.

Han stod en stund og trommet med fingrene. «Bernt,
gaa forut og bed Nils komme og ta tørn ved rattefc!»

Litt etter viste Nils Kobbervik sig, idet han underveis
trak trøien paa. Han var blit endel ældre, og den store
krumme næse endnu skarpere.

«Nordvest til vest, Nils, til vi har klart Bispen! . . .
Ja du kjender ham før,» tilføiet han lunt idet han
gik ned.

«Bispen? Hvad for en bisp, Nils?» —Bernt var henne
hos ham, og hans øine og mine spurte endnu ivrigere end
ordene. «Aa en bisp som præker for sjøfolk, og naar de
ikke vil bore, saa faar de føle.»

Man blev avbrutt ved at «Bergenseren», en ung fiffig
matros med livlige fagter, i flat sjømandshue og
lerrets-bukser, kom til og begyndte at klapre lystig med træskoene
henad dækket et slags reeltakt. Dette gjorde han bestandig

Slng: bant. — Skjerre (være «leveude»): blaffe, ikke stAa fyldt
av vinden. — Reel, utt. WÉ, en engelsk dans.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:13:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lffrolfsen/5/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free