Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mangfoldige ganger i sekundet, og synet av den første
lialv-cirkel var ikke borte før den anden kom. De to halve blev
til en hel for øiet.
Kort efter at han hadde gjort denne opdagelse, var
Birkeland sammen med Eyde ved en middag hos Gunnar
Knudsen, statsministeren. Eyde hadde længe grundet paa
hvorledes han skulde faa kvælstoffet ut av luften ved hjælp
av elektrieitet. Saa kan en vite at det gik i ham da
Birkeland bøide sig hen til ham og fortalte hvad opdagelse
han netop hadde gjort.
Det var jo netop dette han træugte.
Naar magneten trak gnisten nt til en bue, saa kom jo
elektriciteten sammen med meget mere luft end naar den
gaar som en ret linje; og da maatte den kunne gjøre
mere nytte. Kanske det nu kunde lonne sig at lage
salpetersyre av luft, naar man satte en sterk magnet ved gnisten.
Straks la de planer op, de to. Næste morgen kl. 9
var professoren nede paa Eydes kontor, forat de kunde
raadslaa videre.
Og siden har de raadslaat, regnet og tegnet, prøvd
sig frem ute ved Frognerkilen og oppe paa Ankerløkken.
Sikrere og sikrere blev de. Snart kunde Eyde, ingeniøren,
sætte opfindelsen ut i livet.
Naa, luft behøvde han ikke at se sig om efter.
Den findes alle steder. Men der skal kraft til at faa den
omsat til salpeter. Hundredetusener av hestekræfter til
tusener av ton.
Derfor kom det vel med at han alt hadde samlet paa
fosser; for det hadde han. Og saa maatte han ha en
fremragende bygningsingeniør som kunde «utbygge» vandfaldene,
d. v. s. bygge dæmning ovenfor og styre vandet ned i
kraft-stationer, hvor det kunde gjøre sit jettearbeide. For Eyde
selv skulde jo baade være ingeniør og direktør og
finans-mand og hode for alt.
Kloumann kjendte han, og visste hvad han dugde til.
Han hadde bygget med ham i Glommen. Den svære elven
skulde torlægges i et av faldene, saa at Eyde kunde under-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>