- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / XI Bind. Dyre Rein. Faste Forland. /
55

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

55 Dyre Rein



«Fy, — De er et ondt Menneske... Jeg vil ikke gaa og
lægge mig, før jeg har faat sagt Dem det!

Fy» ... lød det oprørt, som hun forsvandt ind af
Gangdøren.

Sorenskriveren stod den næste Morgen tvilraadig ude
paa Trappen ...

«Lars, hvor er Lars,» — lød det grættent, —
«Stalddøren staar paa vid Væg dernede ...

Lars, Lars,» — raabte han, «før Figaro hidop.»

Han vil vel ta sin vanlige Morgentur, tænkte Merete,
der stod hos.

«Du har nu vel ladet den faa Letarbeide, medens jeg
har været borte, Lars, — kjørt Komposten ud paa
Rugageren?» — forhørte Sorenskriveren sig og besaa sit
Yndlingsdyr.

«Ja da; — men det bar nok ikke til Rugageren. Frua
befalte, at jeg skulde kjøre det alt bort i den ny Haven.»

«Paa Aspargessengene» — oplyste Merete forsagt.

«Komposten? ... min Kompost!» udbrast
Sorenskriveren ildrød i Ansigtet.

Rein, som var kommet til, stod bøiet og følte med
Haanden nedover Figaros ene Bagben. — «Her kjendes
noget blødt, som en Aareknude ovenfor Haserne,»
formente han. «Jeg saa, den stod og lettede paa Foden.
Dyret er brugt forlidet — har staat forlænge stille.»

Sorenskriveren dukkede ned og følte efter.

«Det vil gaa over, naar den faar ordentlig Motion,»
mente Rein. «Sorenskriveren faar ride bra paa den...
Et vakkert Dyr ellers; lidt bratlændt, som de er alle
ovenfra Fjeldbeiterne.»

«Den er saamæn ogsaa kommet derfra... De forstaar
Dem paa Heste, hører jeg,» erkjendte Sorenskriveren.

«Jeg begriber dem ialfald bedre end Menneskene,»
henkastede Rein lidt kort. — «Men se bare, hvorledes den
lægger Ørespidserne bagover, som for at høre efter, hvad
vi snakker. Den er utryg... Det kan bli til en Uvane det,
— føre til, at den blir baade skvætten og sky. Dyret
staar for mørkt i Stalden med Hodet ind i Væggekrogen.»

«Javist bør det rettes paa — Hesten faa en anden Plads

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/11/0057.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free