- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / XII Bind. Naar jernteppet falder. Ulfvungerne. /
116

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I

Naar Jernteppet falder 116

«Over i Baaden, vi? — Isak og jeg? uden Dig?» —
udstødte Arna.

«Snak nu ikke, blot kom afsted! Her er ingen Tid at
spilde. Gjør som jeg siger.»

«Nei, Du, — Isak og jeg blir her hos Dig,» — sa’ hun
fast.

Doktoren var alt i Døren med Barnet:

«Under Omstændigheder, som disse, har Du intet
Valg,» — lød det.

«Hvad siger Du? Hvad mener Du?» — raabte hun
forfærdet og trak ham tilbage. —

«Du har saalænge gaat bare med Dig og dit... Nu maa
Du tænke paa mig og Isak,» — udbrast hun
lidenskabelig. — «Lad os nu tales ved. Nu maa det vel engang
være Tid! ...

Forstaa da, Jon, at det for mig blot vilde være en
anden Maade at dø paa!» — Stemmen dirrede og Øinene
glødede.

«Du er ung og har nok at leve for,» — afbrød
Doktoren kort... «Isak er en stærk og kjæk Gut. — Og,
Arna, — Foltmar!» — kom det fra hans sammenbidte
Læber. «Du véd, han aldrig vil svigte Jer. Ham er Du
sikker paa.»

«Aa, Gud, Jon! — Aa, Gud, — hvad har Foltmar og
alle Vennerne at sige nu!»

Hun vred trøstesløs Hænderne ...

«Det er da vel Du og jeg og Isak, som hører sammen?

Ikke sandt, Isak? Ikke sandt!» — græd hun, — «Du
vil være med din Far og mig? ... Du vil ikke opdrages
i Leg og Fornøielser af snille Venner... Du vil være
din Fars Gut...

Spørg ham, Du, hvorfor vi ikke mere er noget for ham?
— Du og jeg, Isak. Det er, som vi er blevet bange for
ham. Han ser paa os, saa vi blir angst, — som hele
Mørket sad der...

Aah, naar han vidste, hvorledes en Solstraale fra min
forrige Jon kan fylde mig med Jubel!

Var den hele vor Lykke værd, denne Ærgjerrigheden,
Jon? — Jeg spør’ rigtig,» — vendte hun sig fortvilet
til ham ...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:19:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/12/0120.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free