- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / IV Bind. Gaa paa! /
31

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gaa paa I

31

hjalp ham jo! ... De var mange om ham; jeg kunde
ikke saameget som lede paa Armen Dagen efter bare af
at holde dem væk.» — Hun gjorde en tilsvarende
Bevægelse med den magre, tynde Arm og optog igjen med
et Kast med Hovedet: «For om jeg er en fattig Pige,
saa har jeg saapas Ære for mig, at jeg ikke vil gjøre
som de andre og gaa hen og rope ham op til os paa
Dansen. For mig kan han gjøre, som han vil, jeg staar
ikke efter ham. Du kan gjerne sige ham det med. For
Handelsbetjenten kan han være tryg, jeg danser ikke en
Dans med ham!»

Rejer satte op sit stødigste Ansigt; han var i høi Grad
smigret i Anledning af, at hun saadan betroede sig til
ham, ja igrunden ganske blød om Hjertet over, at hun
kjendte ham saa godt. Han kastede nikkende et
lyse-blaat, polisk Blik, som betød Samtykke, hen mod
Toppene af Masterne i Matrosvigen og spurgte saa i en vis
fortrolig, lav Tone som den, der nu nok kunde nytte
en Vens Rettighed:

«Hvorfor er Du saa harm paa Handelsbetjenten, —
hvad har han gjort Dig?»

«Gjort mig? Han?» — Hun fløi med ét op som Krudt

— «Aa, han mener bare, at saadant et Kryb som jeg
kan han trakke ned som Sildeslo! Jeg ved nok, hvad
han sagde til Kirsten Brisling høit, saa alle hørte det, —
hende i den blaa Frynsetrøien, som danser saa atkjæk!

— at jeg er paa alle de Auktioner, som findes fra
Bukken og ned til Smørshavn! ...Saa skulde han ogsaa, saa
fin han er, holde sig for god til at danse med én som
mig! og ikke tage saa haardt paavei, fordi om jeg
svinger mig lidt med en Styrmand, han ikke liker.»

Der var et Minespil, et Liv og Gester med Skuldre,
Krop og Arme ...

Medens de raskblikkende Øine og den rappe Tunge
under en Strøm af Ord stedse fandt nye Udtryk for
For-bittrelsen, forbandede Rejer bare i sit Hjerte det
Spørgsmaal, han havde kommet til at gjøre, som saadan skulde
ødelægge den lune Samtale, de havde begyndt. Han
prøvede at berolige hende med et ligesaa varmt som
suffisant:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/4/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free