Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gaa paa I
57
været ain Fars Søn al sin Dag!» Styrmanden rystede paa
Hovedet, — «ser ingen Chance for det! Saa heller hænge
over en Raa da, Gut! det er anderledes luftigt!
Hvad?» —
Han stak begge Tommelfingrene i Ærmehullerne paa
Vesten og vuggede paa sin stærke, raske Figur...
«Tilsjøs — til — sjøs! naturligvis, Gut!»...
Raadet tiltalte Rejer uhyre, — for ikke at tale om,
at det smigrede ham; han havde længst beundret
Styrmandens frie Sjømandsvæsen, hans flotte Udtryk og
Vendinger og hans sjøfriske, lette Maade at føre sig paa.
Han gryntede i Halsen noget, som dog endnu ikke var
hverken ja eller nei.
«Sjøsyg?» — forhørte Styrmanden.
«Aldrig kjendt det.»
«Naa, — naturligvis endel Hundeliv i Begyndelsen» ...
«Gjør aldrig en Døit!»
«... faar lystre og stikke den store Snabelen din
dygtig under de første Par Ture, — holde den i et Futteral.»
«Aa,–skal nok passe mig.»
«Du er for lang, det er din Lykke, der vil ingen ha’
slig en Kranbjelke til Kahytsgut. Hør!» spurgte han
pludselig — «mener Du, Du kan koge Ærter uden at
svide dem, — og Grynsod___og gjøre Kaffe? — naar Du
faar fjorten Dage at øve Dig paa oppe i Bergen?»
Rejer kremtede noget beskedent om sig selv.
«Jovist kan Du! Paa Alert skal vi ha’ ny Kok, saa
gaar Du med os sør til Middelhavet og koger Dig frem
saa godt, Du kan, første Reisen. De ti Dalerne dine faar
Du bruge til at rigge Dig en Smule. For i slig en lang,
stampet Vadmelsfrak med Hornknapper i Ryggen
heiser de Dig op under Merseraaen til Eftersyn for hele
Havnen.»
Under Udsigten til den uventede nye Bestilling havde
Rejer siddet en Stund og stirret i Ærteskaalen. Det trak
mere og mere op til et Juhleansigt, skarpt som en
Forstævn.
Han saa pludselig op paa Styrmanden:
— «Lige fedt enten Skvalpen gaar gjennem Ærter
eller Sjø, — tilsjøs vil jeg!»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>