- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / IV Bind. Gaa paa! /
159

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gaa paa I

159

— «Og saa blir det Slut med mig og Alert!» sagde
Rejer en Dag, han havde sat Lind ind i sine Sildeplaner.
«Men uden Kapital gaar det ikke. Faar begynde smaat,
se til at faa Part i en Slup for mine to tre hundrede
Daler. Det blir at gaa paa Spanien efter Salt om
Sommeren, sælge det ude paa Sildeværene om Vinteren og
saa derfra gaa Fragt til Østersjøen med Sild og Tran. Det
maa gi’ Fortjeneste, — blev som et Uhrværk Aaret
rundet»...

Lind skjød Sjømandshuen bagover paa sit sortkrøllede
Hoved, der han sad paa Kahytssofaen:

«Min Farbror, gamle Lind i Laurvig, har en Brig, som
han ikke længere kan faa Fører til uden paa Trælast;
den gik før efter Salt paa St. Ybes. Gaa i Part med ham;
det kan hænde, den flyder. Han vil ingenting heller, for
han tjente paa den Trafik. Men Du fik nok forfare
Skuden først, det lønner sig ikke at gaa tilbunds!»

«Javel, javel, Lind! Skriv til Gamlen og sig, at nu kan
han faa den, som vil drive Briggen.»

XIV.

Huslige Erfaringer.

«Arcturus af Laurvig» stod med slidte, gule Bogstaver
i Agterspeilet paa Briggen, som Rejer havde faat at føre.
Den var en lovlig gammel Brye, og dertil havde den det
med altid at faa slet Veir over sig. Men i tre paa fjerde
Aaret havde Rejer nu ført den paa St. Ybes og op til
Sildeværene og derpaa ned til Østersjøen igjen, — rundt
som en Mølle! I disse tre Aar havde han lagt sig op
gode Penge og derhos straks efter første Tur giftet sig.

Hans Hjem var Kanonerens gamle Hus i Staværn, og
dennegang, han kom hjem fra Østersjøen, — det var ved
St. Hanstid, — havde Sara en tre Maaneders gammel Gut
at præsentere ham.

Det var alt Nummer to. Den ældste hed Jan. Den
anden vilde han, for en Sikkerheds Skyld ogsaa skulde
hede Jan; — det var derom Trætten havde staaet tem-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/4/0161.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free