Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
bagefter, skal vi snakke smaat om, — den havde
gjennemgaat Krigsskolen, Hr. Kaptein!»
Idet han saa op, mødte han Fruens mørke, vægtige
Øine paa sig; hendes Kappehoved dukkede sig straks
ned i Sømmen igjen.
Kapteinen havde hørt mere og mere ivrigt til. Kuren
paa Jagthunden interesserede ham; og det var først
ved den sidste Yttring, det faldt ham ind, at der var
noget under.
«Hm, — min kjære Grip, — ja saa, De mener det!
— Hm! kan ikke være enig med Dem; — det var
dygtige Lærere og... hø, hø, — vi var saamæn hellerikke
Faar, min Ven!... hø, hø! hø, hø, — nok heller Ulve,
Far, at komme ud for... Men Kuren var, det skal jeg
indrømme, skammelig mod en brav Hund... og
forsaavidt ... Naa, det var den halve Dram?»
«Tak, Hr. Kaptein!»
«Men hvad er det for Slags Vei De siger, De har
faret, Far?»
Med Maden og den nydte halvanden
Hjertestyrkning var der kommet nyt Liv i den unge Mand. Han
viste paa sine Klæder og var endog saa fræk at stikke
Støvlerne frem; en stor Syning gik tvertover det ene
Knæ:
«Jeg kunde vist sættes op som et Fugleskræmsel til
Skræk og Advarsel for alle dem, gom vil vige ud af
Landeveien. Det hele kom af, at jeg paa Skydsskiftet
traf paa en Renskytter, — en prægtig Kar! Fyren
fortalte mig saa længe om, hvordan det var inde paa
Fjeldet, at jeg fik Lyst til at følge med ham.»
«Overmaade fornuftigt,» mumlede Kapteinen, «naar
man koster en Søn ind til Kristiania.»
«Jeg var biet nysgjerrig, skal jeg sige Dem, og saa
bar det indover.»
«Er han ikke endnu mere rispende gal end Far sin!
— gi’ sig paa maafaa ind i svarte, uveisomme
Fjeldet!»
... «Det gik opover i Ur og Sten først fem Timer og
saa bagefter en kort Svip, sagde Gunnar, paa fire.
Men jeg véd ikke, hvordan det er der oppe i Fjeldet;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>