- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / V Bind. Familien paa Gilje. /
114

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

114

Familien, paa Gilje

berg, Prokuratoren... Det er vel den yngste
Datteren da?»

«Véd ikke... Adiøs Randi!»

Han gik bastig, saa det raslede i Sporerne, og Sabelen
daskede under Kappen nedover til Hesten uden at se
og hilse igjen hverken til høire eller venstre. Han
trykkede Chakoen fastere i Panden, før han steg op i
Karjolen.

«Saa Tak, Halvor. Giv mig Tømmen! ...Der, din —»

Han gav den unge Svarten, der begyndte med nogle
Kaprioler, et Smeld af Svøben, og afsted gik det for stiv
Tømme og i fuldt Trav, saa Gjerdestolperne fløi som
Trommestikker forbi hans Øine.

I den stille, taagede Høstdag gik Buskapen her og der
ude i Landeveien.

En Gris forbittrede ham ved haardnakket at gallopere
foran Karjolen.

«Der! — se til at faa draget Skankerne dine undaf,
din».’..

Det endte med et Smeis over Ryggen paa den.

«Se saa, der ligger et Kobæst midt i Veien!» udbrød
han med sammenknebne Læber ...

«Ja, ja, vil ikke Du reise Dig, saa for mig værsgo’.
... Vær saa god ... jeg er ogsaa dum ... kjører paa.» ...

Bitterheden gik fuldstændig i ham, og han vilde
urokkelig have ladet Hjulet gaat over Dyrets Bagparti, om
det ikke i sidste Øieblik raadsnart havde reist sig, saa
nær, at Kapteinens Karjol halvt løftedes, idet den strøg
an, og var paa yderste Nippet til at vælte...

«Hm! hm!» mumlede han noget bragt til Besindelse,
idet han saa tilbage paa Gjenstanden for sin forfeilede
Hævn.

«Saa saa, — afsted, siger jeg, din svarte Rakker...
gløtter Du engang til saadan tilbage, saa slaar jeg Dig
ihjel! ... .He, he, he, — rend Du, Du skal nok finde
Bakke for Dig, min gode Ven!»

Han havde havt dygtig Tømmermænd hele Dagen; men
det var ikke det, som kreperede ham, det vidste han.

Og da han kom hjem, hvor de idag ventede Far med
stor Spænding efter det lange Fravær, var han mørk i
Ansigtet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/5/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free