- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VI Bind. Livsslaven. En Malstrøm. /
127

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

En Malstrøm

127

«Det er rent umuligt, Hr. Major!»

«Blot hans Navn, forstaar De.»

«Han vil ha det ganske mørkt hos sig, taaler ikke at
se Lyset.»

«Aa, det gjør han uden at se.»

«Taaler ikke engang Dombjelder udenfor,» hviskede
Andreasen. «Det er nedlagt Bud, at der ikke maa være
den mindste Larm paa Gaarden.»

«Naa, saa!»

«Det kommer altid saa voldsomt paa ham, Hr. Major!»
forklarede Jomfru Holst noget unaturlig usikker i
Foredraget, — «og dette har vist sin Grund i noget, han har
spist hos Proprietær Rings i Søndags. Der var saameget
fed Aal» ...

«Hm, hm, — ja; og den maa sættes godt ned, Jomfru
Holst!» kræmtede Majoren og plirede ubarmhjertigt op
paa hende, da han saa, hun blev rød. Hun var en
Blanding af noget vakkert i sort og lidt karikaturmæssigt,
der just kom frem nu, hun nervøst trippende bevægede
sig paa Trappen og skulde anstille sig rolig for at værge
Huset mod Majorens Formodninger; — han hed ikke
for ingenting Ekstraposten!

Nogen indenfor tog et pludseligt Vrid i Gangdøren;
men den aabnedes blot ganske fint og sagte paa Klem.

«Kirsten!» hviskede en kvindelig Stemme.

— «og saa har han forkjølet sig paa Hjemveien,»
vedblev hun — «han er saa uhyre uforsigtig... og, siden

Fruen døde, og Marianne blev gift___og» ... skottede hun

— «har han ingen til at passe paa sig, naar han saadan er
ude. For Hilda er jo» —

«Kirsten!» hviskede det igjen ud af Gangdøren.

— «saa rent for ung til at have nogen saadan Slags
Myndighed» ...

Døren reves halvt op, og Skimtet af et Hoved og et
Par tynde kvindelige Arme viste sig et Øieblik.

«Kirsten Holst!» hven det saa ud i en Angst, der knap
fik Lyd for sig.

«Det er vist noget derinde, som De maa hjælpe med,»
sagde Andreasen roligt.

Overvundet af Situationen forsvandt hun uden at hilse.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/6/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free