Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42
Et Samliv
«Slet ikke; men, om jeg sa’, det lige saa meget ligner
Begyndelsen til en Pengepung som til en Strømpe, saa
løi jeg ikke.»
«For et Trold! — Indbild Dig bare ikke, Du er
morsom» ...
«Naa, naa, Letta min, — ta den frem igjen, hører Du.
Jeg mener jo bare, at den er saa rent liden og nydelig;»
han kjærtegnede den, — «at jeg finder paa alt muligt
Tøv, skjønner Du» ...
«Du kunde gjerne være lidt snillere, synes jeg.»
«Jeg staar jo rent ud paa Hovedet for den, og for Dig
med. Tror Du jeg ellers er skabt til en slig Vaasebøtte
... Jeg forsikkrer Dig, det er bare en Sytraad mod et
An-kertoug slig, som jeg holdt af Dig før mod det, jeg gjør
nu!» udbrød han varmt og kyssede gjentagende Haanden
og Strømpen, hun holdt; — «jeg er saa ræd og va’r om
Dig som et Æg» ...
«Har Du Talent til noget, Jakob, saa er det til at ærte,
og saa til at slippe fra det igjen. Du er virkelig født
og baaren til Sagfører.» Hun beundrede ham igrunden
altid, naar han saadan drev med hende. Hun havde ham
ikke, og hun havde ham; han smat som en Aal mellem
Hænderne paa hende.
Han klappede hende varsomt paa Kinden, som han
var bange for sin egen Heftighed; — han maatte ind
paa Kontoret igjen og tjene Penge.
Derinde gik han hver Dag som en nyopsat juridisk
Barberkniv, færdig i Tankerne til at skjære haarfint
gjennem Stedets alle mulige Kvæstioner.
Uheldigvis maatte den endnu ofte under en større Del
af Kontortiden blinke tomt i Luften. Han tog frem
Sager, som han alt havde gjort færdige, og lagde dem
ind igjen paa deres Bogstav i Hylden. Der laa jo
rigtignok nu Dokumenter i mange Rum; men den var ham
alligevel for sparsomt fyldt.
Han drev frem og tilbage, saa ud af Vinduet,
stansede ved sin Kopierpresse, hvis Jernhaandgreb han
svingede betænksomt rundt som til Prøve; den var emnet
til at kopiere Breve, om det saa var for et helt
Postkontor! Han selv kjendte en Driv og Skruekraft i sig,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>