- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
46

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

46

Et Samliv

Alette ringede med ét paa Bordklokken:

«Aa Karen, lad os faa andre Tallerkener.» Hun sad
der hed og forlegen.

... «Og lystrer som en Sytraad, ja det gjør hun. Men
saa vil hun ogsaa lystres,» sagde han med et fint lidet
Nik til Fruen, — «ellers gik det nok ikke i vort Stel. Det
er saa rart, naar Vuggen begynder at gaa i et Hus» ...

Det var da rigtig en Pokkers Fyr ogsaa, tænkte Jakob.

«De har da ialfald nok af Træpinder at lægge under
Gryden, Ole Elgesæter,» afledede han.

«Kan ikke klage.»

«Og nu vil han igjen kjøbe Skog, Alette! og det en
ordentlig én.»

«Strækker aldrig Armen længere end Pungen rækker,

— saa ved én, at én har, det én har... Men hvad si’er
De om, at jeg tar med mig Manden Deres opover ikvæld,
Frue! Jeg vil ha en Sag afgjort paa Flekken, jeg, det
er saa min Manér. Saa kan vi faa Handelen sluttet og
Kontrakten underskrevet paa Kjølberg iovermorgen. Han
skal ikke lide nogen Nød paa Elgesæter.»

«Nu alt i Eftermiddag?» henvendte Alette befippet
og saa paa Jakob.

«Fri Skyds og fri Reise med mig og Salær ovenpaa, —
eh he,» — lo han; han var lidt hæs, som Fedmen i
Halsen brydde ham; — «det er ikke det værste, som kan
vederfares en Mand, som, eh heh,» — han blinkede
fiffig hen mod Alette, — «kan vente Kunder tilhuse af den
Sort, som ikke betaler for sig... De lever ikke af bare
Luft ne—he—i.»

Det var rent fornøieligt, saa det sidste var sikkert, det
svandt hen i en Hoste... «En faar ta imod, til Læsset
blir fuldt.»

Det undgik ikke Jakob, hvorledes Alette sad der halvt
paa Graaden med nedslagne Øine, medens der spøgte et
indigneret Oprør under.

«Hvad siger De om at vente til imorgentidlig, Ole
Elgesæter? jeg kan være parat Klokken fem f. Eks. om
De vil,» prøvede han.

«Syv Mile og egen Hest» ... han rystede paa Hovedet;

— «det er nu Maaneskin og, naar vi kjører Elven, saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0048.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free