- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
53

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Et Samliv

53

— Gutten med de skjæve Øine, den snurrige Næse og
det pludselige keitede Greb lige i Ansigtet paa barn,
naar han laa paa Knæ derinde ved Vuggen, indtil de
formelig maatte drive ham bort.

Alette mødte ham i Stuen.

«Hys hys, gaa sagte,» hviskede hun, «han sover
derinde.»

«Saa, — saa Du?»

«Jeg er glad, Du er hjemme igjen, kan Du tro; nu
skal Du faa varm The straks.»

«Lad mig se paa Dig, Alette!» han holdt hende ud
foran sig; — «det er først nu, Du er paa det
smukkeste, — ligesom saa ny og hvid og saa... En saadan ung
Kone Du, er det vakkreste i Verden,» lød det lidt kunstig
spøgende; det var egentlig noget andet han vilde sige,

— — noget om, at den nye blege Moder var mere
rørende, end han rigtig havde Ord for; det skjævede
som sædvanlig af mod hans Ømfindtlighed for at gi sig
tilbedste ... «Men nu, Du har Gutten, kan vel jeg gjerne
fare til Bloksbjerg. Sig mig, Vennen min,» han kyssede
hende, «har Du alligevel længtet lidt efter mig? ... Jeg
var saa vaad, Du ...»

«Jeg holdt akkurat paa at faa ham til at sove, da Du
kom, og fik bare saavidt pegt paa, hvad Pigen skulde ta
ud til Dig.»

«Og nu sover han?»

Han gik paa Taa hen imod Sovekammerdøren.

Det maatte da kunne gaa an bare at kige lidt ind, —
hvad? Han begyndte at vride ganske sagte paa
Dør-laasen.

«Nei Jakob, hører Du, lad være!» hviskede hun.

Han vred usigelig sagte med et langt Mellemrum
mellem hvert Knirk, indtil Laasen pludselig sprang op noget
uventet stærkt.

De saa forskrækket paa hinanden; men alt lod til at
forblive roligt, og gjennem Dørglytten saa han Vuggen
med det blaa Forhæng over til halvt midt paa. Der
vistes ikke andet end lidt af den ene Haand, der laa
halvknyttet med Tommelfingeren fri fremskudt paa
Teppet. Det var, som den sov den ogsaa...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free