- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
152

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

152

Maisa Jons

Nei Tak, hun skulde ikke ha mere end to Stykker
Sukker.

Lena gik med Brættet, og Maisa sad igjen, lidt
smalskuldret og huket med Fødderne oppe paa Bordfoden,
— hun var biet vaad imorges, hvisaarsag hun havde
kippet den ene Sko af under sig, — og godgjorde sig og
knaskede det fine klippede Sukker til Kaffeen.

Det var et Par smaa levende rødkantede Øine med
lubne Bryn, der af og til, som Tankerne tog hende,
mødtes i en Nyve over den raske Næse, — tydelig en
Næse med Mening i, som den satte slig dristig ud i
Luften, — og en kort opbrættet Overlæbe, som gjerne viste
et Par gode Fortænder. Det bastebrune Haar tufsede sig
under Haarbaandet, og den noget magre Kind havde en
gulagtig Let, enten det nu kom af Sommerens Fregner
eller af den evige Kaffedrikken, hun var opvokset med.
Hun bed af og til eftertænksomt i Sukkeret —

Ne—i saa galt havde hun nu ikke tænkt om Frøken
Signe. Denne halvgamle Statskonduktøren ... Han saa ud,
som han var oppudset paa nyt igjen; — akkurat som en
opsat Hat! Det flade Haaret sit børstede han vist noksaa
flittig fremover for at faa Tøiet til at række saavidt over
den bare Skallen —

Huf, — la den vakkre Studenten, som lo saa morsomt,
gaa fra sig, fordi slig én straks kan by til Bryllup! —
Ja rigtig saa smaaagtig, som hun var kommet til Verden
i Fa’rens Pengeskuffe.

Hun lyttede ... Nei, hvor hun ler op ligedan
bestandig den Signe. Først hy, hy, hy, hy ned i Kjolebrystet,
og saa ender det oppe i denne høie fine Tona. — Ja
han kan nok faa høre den klare Nattergalen, til han blir
fornøiet, — Statskonduktøren!

Hagelinien forlængede sig saare udtryksfuldt, hun skjøv
Kaffekoppen fra sig hen paa Voksdugen og gav sig ifærd
med de lange Sømmer under Maskinen.

... Om hun skulde driste paa at be Fruen om de tre
Mark ikvæld? Hun fik jo tjent dem op imorgen og
iover-morgen, inden hun skulde til Schous ...

Hun sad og kneppede med Fingeren ud og ind af
Fingerbøllet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free