- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
161

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Maisa JonS

iél

Fruen, medens hun fik paa sig Kaaben, og Tante Rask
om Far, som nok vilde ha sin Grynegrød alligevel uanset,
at de lavede til Fiskemad. Saa fulgte noget, der holdtes
saa sagte, at Maisa ikke kunde høre det; men hun var af
hele Maaden vis paa, at det dreiede sig om hende; —
hun maatte ses efter, passes paa naturligvis med Sysagerne
og Tøiet...

Ude i Entréen gnagede Arna utaalmodig paa, at de
maatte indom underveis og faa kjøbt Pebermynte og
Citronkager. —

«Og De fik ikke prøvet, Maisa,» kom Tante Rask ind.

«Saa saa, De havde det færdig?–Men» — hun blev

mere og mere forundret, — «kan der virkelig gaa med alt
det Tøi til den Kjolen?» Hun saa sig om med stille store
Øine, som hun søgte rundt om i Værelset efter et helt
Reststykke nogetsteds.

«Fruen har jo villet ha Skjørtet saa rigt; og saa alle
Garneringerne... Det lar sig forresten saa let maale,»
skar Maisa pludselig af; — «og der ligger alt, hvad der
er tilovers af Tøilapper;» hun var ikke i Humør til at
bide i sig alt.

«Der tviler jo ingen paa Dem,» sagde Frøkenen venlig;
— «men det er et eget Lag med at klippe økonomisk.
Det er rent forfærdeligt, hvor enkelte kan bruge Tøi,

skal jeg sige Dem.–Det er da heller ikke dem selv,

som betaler det, saa de frit kan lade Saksen gaa,» kom
det efterpaa henne i Døren; Tilberedelserne til
Aftensbordet kaldte hende.

Et Par Trappetrin førte som i en Forsænkning ned i
Kjøkkenet, og den gamle Jemklinke dernede stirrede
endnu fra den forrige Tid over paa det store elegante
Porcelænshaandgreb i Spisestudøren lige imod den.

Det lille Forværelset, hvori Maisa havde sin Plads,
dannede som en Overgang mellem den ældre og den ny Del
af Huset. Paa de oliemalede lyseblaa Vægge hang paa
gulnet Papir og i Parykstil Abelards og Heloises Historie
i en Række smaa Trærammer, og et Slaguhr i en mørk
Kasse, som blot hæst fortvilet drog sig og aldrig slog, var
flyttet didud sammen med det gamle Vingebord, der var

11 — Jonas Lie. HH.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free