- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
192

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

192

Maisa Jons

bankede indenfor Vesten, kjendte hun; men han holdt
paa i ét Uge ivrig.

«Vi maa ha os en Sving en Gang til ikvæld, Jomfru
Jans» — Polketen sluttede med et langt flerlydigt døende
Hvin, da Dragspillet gav Luften fra sig.

«Gi sig til at danse med en saadan en Studenterstøver!»
blaaste Madam Rasmussen bag dem, — det var nok
beregnet paa at skulle høres; — «det er da greit nok, at
slig én ikke kan ha alvorlige Hensigter...»

Maisa kjendte, hun blev flyvende sint; men Kielsberg
vendte sig ganske rolig om og bukkede spydig:
«Madam, vil De danse næste Dans med mig?»
Madam Rasmussen kopte paa ham med aaben Mund,

— gjorde han Nar af hende lige op i hendes aabne Øine?
«Hvad, — blot en liden Svingom? — det lufter paa én,

naar én sidder slig og er hed.»

Nei, nei, nei, tænkte Maisa; — han sa det saa lunt
troværdig, at Madamens Øine rent smeltede; det røde
Ansigtet saa ud, som alting væltede overende i det; hun
lyste sødere og sødere.

«Hvad — bare et lidet Trip.»

«Ser Hr. Studenten, naar én er ved saapas Aar som

jeg —*

Jamæn sad hun ikke der og fiskede!
«Derhenne ser De mine Døttre, Thea og Larsine,»
spasede hun; «men — jeg blev nu tidlig gift, skal jeg sige
Studenten.»

«Tænker nok, De har danset jeg i Deres Tid.»
«Jeg ja, — aa vær vis!»

«Ingen Kunst at se, at der har været Figur paa Dem.»
«He, he, he,» kom det beskedent og svært blidt, hun
saa ned i Fanget. — «En skal ikke føre Ros over sig
selv; men ellers — de Gange, Salen blev ryddet herude
paa Grønlandsleret, — ja slig, at det var noget værdt
at snakke om da, — og der var baade norske og
fremmede Sjøfolk og Styrmænd, og andre Folk ogsaa, — saa,»

— hun saa stolt selvbevidst op ...

«Og ikke et Vindu var der igjen paa Olsesalen den
Kvæld, jeg saa Rasmussen for første Gang, og han kom
slig ud for Politiet... Ja han var aldeles uskyldig, for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0194.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free