- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / VIII Bind. Et samliv. Maisa Jons. /
220

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

220

Maisa Jons

–hun blev nødt til at traakle to Gange, for at det

ikke skulde glide i det svære Stoffet; det hed at passe
sig... Maskinen var det nu ikke Snak om at bruge —
det var at sy altsammen i Haanden det...

Men det var saa deilig lyst idag, endda her ind til
Bag-gaarden... Draaberne af Snesmeltingen hørtes ned paa
Zinken; de faldt saa lange og blanke. — Det var andet
Slag at være til i sligt Veir, — én kunde sidde der og
kjende sig saa rent svingende glad for ingenting. —

–-Det var kanske dumt det, hun sa om Theater-

billetten igaar, — han kunde nu vel aldrig tro, at hun
sigtede paa at være med ham imorgen, — han vidste, hun
kunde ikke andet end Søndagene ...

Og hvis han nu skulde træffe til at møde hende
iaften? —

Huf nei, hun havde slet ikke Lyst til at gaa med paa
den Maade!

Men det saa rart ud nu at sige nei igjen, — næsten
bedst ikke at møde ham ikvæld ...

Hun kunde jo altid gjøre sig et Ærind op paa
Hammersborg til Marthe Mo og hente Vasken sin og prate
lidt gammelt, saa var hun sikker; — han havde altid set,
hun ikke kom senere end halv ni. —

Men — om han nu skulde gaa der med Theaterbilletten
og vente paa hende?

Det var jo det morsomste, hun kunde tænke sig, —
hun havde mere end Lyst nok, det var vist...

Kom an paa, hvad han vilde tro om hende, om hun nu
fløi med. — Han var svært mistænksom, det var rent, som
han lugtede, hvordan Folk var baade hos Tranems og
andet...

Men hun maatte da vel kunne faa ham til at begribe,

at hun ikke havde ment at hægte sig paa ham slig–

det var kommet saa i Spøg; men det blev saa
forunderlig igaaraftes–

Det var vist bedst, han fik se, at hun ikke var som alle
og enhver heller......

— Efter Middagen kom Ovidia og puttede Sølvpilen og
Stasen sin ned i Komodeskuffen ...

Det var ikke værdt at føre nogen i Fristelse, ellers

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/8/0222.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free