Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
252
Maisa Jons
Og hvordan skulde hun faa denne stygge Femmeren fra
sig igjen? ... Dette Menneske viste sig nok ikke herinde
mere idag — hun blev kanske nødt til at trække den med
sig hjem ogsaa!–
Hun kom til at gaa der rent, som han havde faat
nogen Ret over hende, til hun blev kvit den igjen...
Men ha den igjen skulde han, saa fort hun bare saa
nogen Kans til at træffe ham, — om hun saa skulde
hive den efter ham!
Aah! — hvor saadan en Flirefant kunde faa istand
Ulykke —
— Og Kielsberg? ...
Hun havde i Heden havt det indeni sig som noget saa
selvfølgeligt, at hun vilde gaa lige til ham med det, og
bare stundet efter, at hun skulde møde ham iaften. —
Men jo mere hun saa i det, desflere Bekymringer
faldt hun i. Han kunde kanske ogsaa faa sine Tanker,
naar han hørte, hvordan saadan en Herre ude i Husene,
hvor hun syde, mente, han kunde se hende an!
Hun stirrede og stirrede i det — —
Om han ikke netop straks gjorde sig det op saa, —
naar han saa, hun blev slaat i Kule med andre Piger,
mon ikke Glansen kunde komme til at falde lidt af
hende for ham? —
Hun følte en krympende Hjerteangst og begyndte at
se ligesom det haarde i de graa Øinene hans. — Hvad
brød hun sig om noget af det andet mod det...
Aah, — det blev som bare kolde Vægger overalt! —
Medens hun gik hjemover om Aftenen, var hun
endnu i slig Tvivl, om hun skulde sige noget til
Kielsberg –-
Og den Femdalersedlen, som hun gik med i Lommen,
— end om hun mistede den ogsaa... være Kampesten!
— Hun maatte kjende med Haanden efter Stygheden
den ene Gang efter den anden. — —
Hun havde ikke været istand til andet, hun havde
grædt og fortalt Kielsberg det altsammen.
Han blev gruelig sint, rent bleg og gik der fortænkt
hele Veien ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>