- Project Runeberg -  Samlede Romaner. «Hundreårsutgave» / IX Bind. Onde Magter. /
15

(1934-1934) [MARC] Author: Jonas Lie
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

15 Onde Magter



det har den Mand ikke Idé om. Hans Kopister slog’s
aldrig deroppe i Departementet de, san!»

«Der er ingen anden end Anders Bratt, som kan faa
saa rare Ting udaf et Par tørre Lygtestolper,» sa
John-ston med sin godslige Ærten.

«Naar Du hører det, som jeg netop nu sidder og
fortæller om Berentsens Gut... Og forsørge mig, han var

kommet paa Vand og Brød!___Saa kan Du ikke andet

end være enig med mig, Johnston!» Det kraftige Hode
heldte bagover med et Par Situationen hvast overskuende
Øine.

Johnston sad og sparkede og skjøv med Spidsen af
Støvlen til en Fyrstikke i Gulvsprækken; han smilte
saa smaat:

«Find paa noget bedre Du! Jeg tror ikke det bider
det om Skolegutterne og Matroserne.»

Direktøren smilte et Øieblik med ... Johnston var
mærkelig, som han sad slig med det fine stilfærdige
Ansigt og smaajønede. — Men saa tog Harmen ham.

«Jeg bare ikke forstaar Tankegangen,» sa han kort.

Han drak det resterende halve Glas Toddy ud i ét
Drag og reiste sig:

«Nu vil jeg gaa!»

«Vi gaar sammen indover Gaden,» sa Johnston og tog
Tulluppen og Skjærfet hastig paa sig for at følge; han
gav sig knap Tid til at tænde Cigaren i Lampen.

De andre vekslede Blikke.

«Har Anders Bratt først sat sig paa den Sag saa» —
bemærkede Agenturet fra Dybet af sin sløve Bevidsthed;
han stod og nikkede og smilte med en stærk forudseende
Vished.

«Saa skal Johnston og Formandskabet og vi
allesammen under Kusten!» fo’r Harrestad løs med sin
skjærende Gnelderstemme; han stod i Overfrakke færdig til
at gaa. «Jeg begriber ikke, hvordan man i denne By» ...

«Hm, se nu til,» yttrede Veiinspektøren stille, han tog
ogsaa paa sig.

«Ja neimæn, om Di kommer over Alperne der,
Harrestad! — hvormeget Di saa krabber,» skreg Bonde-Berg.
Det runde, rødmussede Ansigt, hvoraf tykke Kjøbmand

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:18:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/liesamrom/9/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free